Ikke uventet, var det en klar nedgang i introduksjonsprogramdeltakere som hadde overgang til arbeid rett etter endt program sammenlignet med foregående år

Foto

Unsplash.

Færre flyktninger og nyankomne innvandrere kommer ut i jobb under pandemien

Publisert: 2. juli 2021 kl 09.47
Oppdatert: 2. juli 2021 kl 09.47

Våren 2020 delte regjeringen ut en egen krisepakke for å gi et styrket opplæringstilbud for flyktninger og andre nyankomne innvandrere under pandemien.

Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet har evaluert innføringen av denne «integreringspakken» og midlertidig lov.

– Det vi finner er en klar nedgang i arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammene, mens norskopplæringen og andre utdanningstiltak har holdt seg stabilt, sier forsker og prosjektleder Vilde Hernes ved NIBR, OsloMet.

Likevel er det mange som bekymrer seg for kvaliteten i ulike typer undervisning, spesielt for deltakere med lavt utdanningsnivå og lave digitale ferdigheter

– Ikke uventet

For å undersøke hva som skjedde med deltakerne som faktisk avsluttet introduksjonsprogrammet under pandemien, sammenlignet forskerne avslutningsårsak under pandemien med foregående år.

– Ikke uventet, var det en klar nedgang i introduksjonsprogramdeltakere som hadde overgang til arbeid rett etter endt program sammenlignet med foregående år, forteller Hernes.

Saken fortsetter under annonsen

Hun forklarer at det har vært en tilsvarende økning i andelen som fortsetter i eller går over til utdanning, hovedsakelig grunnskole og videregående opplæring.

Et annet positivt funn som fremheves er at det ikke er en stor økning i andelen som går over til sosialstønad eller andre trygdeytelser.

– Totalt sett ser vi derfor at det på kort sikt hovedsakelig har vært en forskyvning fra overgang til arbeid til overgang til utdanning etter endt program, og at gruppen ikke har hatt en stor økning i overgang til sosialstønad, noe som kunne vært fryktet, forklarer Hernes.

Utvidet opplæring

Midlertidig lov åpner også for utvidelser i norskopplæringen. Utvidet norskopplæring er – i motsetning til utvidet programtid – ikke en behovsprøvd rettighet, men en rettighet samtlige i målgruppen har krav på.

Analysene viser at kun én fjerdedel av kommunene svarer at de har tilbudt utvidet norskopplæring til mange eller samtlige deltakere.

Det kommer frem av intervjuene at flere aktører ikke hadde klart for seg skillet om at utvidet programtid i introduksjonsprogrammet var en behovsprøvd rettighet, mens utvidet norskopplæring ikke var behovsprøvd på samme måte (kun omfang), noe som kan forklare at ikke samtlige deltakere har fått tilbud om dette.

Saken fortsetter under annonsen

Evalueringen viser også at det også generelt har vært mer utfordrende å innføre nye tiltak som karriereveiledning og sluttmål i introduksjonsprogrammet under koronapandemien.

– Våre casestudier viser at det for mange har vært krevende å innføre nye tiltak på kort tid under en pandemisituasjon. Det kan også forklare hvorfor vi ser at disse tiltakene i mindre grad har blitt brukt enn utvidet programtid og norskopplæring, sier forsker Anne Balke Staver.