At andelen mødre som jobber heltid, har økt de siste årene, kan også henge sammen med utdanningsnivået.
Vadimgozhda | Dreamstime.com
Flere mødre jobber heltid
Siden finanskrisen i 2008, har andelen kvinner som er i jobb, gått ned. Likevel viser tall fra Statistisk sentralbyrå at flere mødre jobber heltid.
Endringen er et resultat av at det både er blitt færre som jobber deltid, og at det har vært en økning i antall som jobber heltid.
Dette gjør at det har blitt en økning i arbeidstiden blant mødre. Denne utviklingen finner man ikke hos menn og kvinner uten barn. For dem er situasjonen nesten uendret fra 2008.
Velger bort skiftarbeid
I 2018 oppga 29 prosent av de deltidsarbeidende mødrene at det å ha omsorg for barn har ført til at de har redusert arbeidstiden. Tilsvarende gjaldt dette bare 9 prosent av mødrene som jobbet heltid.
I tillegg oppga mødre at den største utfordringen, når det kommer til å kombinere jobb og barn, er uforutsigbar eller ubekvem arbeidstid. Dette henger nok delvis sammen med at to av fem deltidsarbeidende kvinner jobber skift - og turnus mot en av fem blant heltidsarbeidende kvinner.
Det vil si at det er noe vanligere for kvinner med deltidsstilling å jobbe skift - og turnus. Samtidig tyder utviklingen, fra 2008 og til 2018, på at mødre velger seg bort fra skift- og turnusarbeid. For kvinner uten barn har andelen derimot økt i samme periode.
Utdanning mye å si
At andelen mødre som jobber heltid, har økt de siste årene, kan også henge sammen med utdanningsnivået.
Utdanningsnivået for mødre har steget mer enn for kvinner uten barn, og for dem med høyere utdanning blir det stadig vanligere å jobbe heltid.
En årsak til denne utviklingen er at økt utdanning blant annet kan føre til høyere forventninger til jobbinnhold og i mange av jobbene for høyt utdannede er det forventninger fra arbeidsgivere om heltidsinnsats i stillingen.
Mer fastsatt arbeidstid
Det som kan ha hatt noe effekt på sysselsettingsandelen, og kanskje aller mest på valget mellom å jobbe heltid eller deltid, er graden av fleksibilitet i arbeidslivet.
For de kvinnene som er ansatte og har avtale om arbeidstid, har det vært en liten økning fra 2008 til 2018 i andelen som har fleksitid.
Blant mødre er økningen på 6 prosentpoeng og for kvinner uten barn 5 prosentpoeng. Til sammenligning så har økningen blant menn vært på 7 prosentpoeng.
Når det gjelder muligheten til å ta fri hele dager på grunn av omsorgsoppgaver, oppgir 68 prosent av kvinnene at de kan det, mot 76 prosent av mennene.
Forskjellene her mellom menn og kvinner kan forklares av at det generelt er flere blant menn enn kvinner som har fleksitidordninger. Kvinner har historisk sett oftere vært i yrker hvor arbeidstiden er fastsatt enn menn.
Færre sysselsatte kvinner
I 2008 skjedde det et skifte i sysselsettingsprosenten for kvinner. Året finanskrisen satte inn, gikk andelen kvinner som er i jobb, fra å øke hvert år til å få en nedgang hvert år.
For kvinner generelt i befolkningen er én forklaring på nedgangen i sysselsettingsprosenten at befolkningen stadig blir eldre. Dette kalles alderseffekten.
Sagt på en annen måte har antall kvinner i Norge som ikke er på arbeidsmarkedet, økt mer enn antall sysselsatte kvinner.
En årsak kan være at flere har gått av med pensjon eller er uføre, som følge av «eldrebølgen». For kvinner mellom 20 og 54 år, inkludert mødre med barn under 15 år, er historien en litt annen.
