Ap-topper med norsk leksjon i krisehåndtering

Statsminister Jens Stoltenberg lar normalt EU-ballen ligge død. Med to nei-til-EU-partier i den rødgrønne regjeringen har ja-mannen Jens begrenset spillerom i Europa-politikken. Men da EUs regjeringssjefer møttes i midten av juni, dro Stoltenberg til Brussel for å møte EUs viktigste ledere dagen før toppmøtet. 

 – Norge er i mindre grad rammet av finanskrisen enn flere EU-land, men utviklingen i EU påvirker Norge i stor grad, sa statsminister Stoltenberg etter møtene med den danske EU-kommissæren Connie Hedegaard og den belgiske presidenten i Det europeiske rådet, Herman Van Rompuy.

Stoltenberg er bekymret for EU-landenes problemer etter to tøffe år med finanskrise, bankkrise, Hellas-krise og eurokrise. Han frykter økt arbeidsledighet og økt gjeldsbyrde i flere EU-land. 10 prosent arbeidsledighet er allerede gjennomsnittet i EU.  I Spania og de baltiske landene er hver femte arbeidstager uten jobb. Kraftige innsparinger i offentlige budsjetter for å stabilisere euroen gjør at EU risikerer en periode med lavere økonomisk vekst, økte utgifter til arbeidsledighetstrygd, lavere skatteinngang og større budsjettunderskudd. En utvikling som Norge ikke vil være upåvirket av.

– Det kan bli en ond sirkel, mener Stoltenberg, og det vil berøre Norge siden vi har over 70 prosent av vår eksport til EU-landene. Men han smilte bort spørsmål fra utenlandsk presse om finanskrisen vil føre til noen endring i Norges forhold til EU.

– Nei, det er overhodet ikke på dagsordenen, sa Stoltenberg til nyhetsbyrået EU Observer.

Norges møte med finanskrisen 

Stoltenbergs tur til Brussel signaliserte likevel et ønske fra regjeringen om å være mer på banen i Europa. Spesielt når styringen for EUs fremtidige økonomiske politikk legges om. EU-toppmøtet var viktig for å sette dagsorden for hvordan landene i Europa vil rydde opp etter finanskrisen. De 27 EU-landene forsøkte å bli enige om en felles plattform før EU og de fire største medlemslandene – Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia – reiste til G20-konferansen i Canada sist uke. 

EU-landene har følgende punkter på sin ønskeliste for å hindre en ny finanskrise:

• Økt egenkapital i bankene. 
• Strengere regulering av markedet for avanserte finansinstrumenter.
• Lukking av skatteparadiser.
• Mer åpenhet om kreditt-ratingbyråenes vurderinger.
• Mulig avgift på finanstransaksjoner 

Men EU-landene er langt fra enige seg imellom. Særlig britene, med sitt viktige finanssentrum i London, bremser for strenge reguleringer av finansmarkedene. 

G20 – største tilbakeslag siden krigen?

Selv om EU er verdens nest største økonomi – etter USA – møter de 27 medlemslandene med 500 millioner innbyggere motstand mot sine planer i finansmarkedet. Det nye økonomiske forumet G20 gir nye store vekstøkonomier som Brasil, Russland, Kina og India en sterkere rolle.  Sammen med de tradisjonelle økonomiske stormaktene USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Canada (Gruppen av 7 – G7) bestemmer de stadig mer av den internasjonale dagsordenen (se tekstboks). De nyrike utviklingsøkonomiene har vært mindre berørt av finanskrisen enn USA og Europa, og er lite interessert i begrensninger for banker og finansmarkeder. De vil heller bli rike selv.

Uken etter Stoltenbergs besøk i Brussel dro utenriksminister Jonas Gahr Støre til Berlin for å holde foredrag om Arktis, samt for å møte den tyske utenriksministeren. I forbindelse med besøket ga Støre et intervju i magasinet Der Spiegel der han kritiserte G20 for å ha blitt en for sterk maktfaktor i internasjonal politikk. Selv om G20 består av demokratier – med unntakene Kina og Saudia-Arabia – frykter Støre at FNs rolle som verdensorganisasjon skal undergraves. Han kaller G20 en «liten, selvutnevnt gruppe».

G20 omfatter to tredeler av verdensbefolkningen og over 80 prosent av den økonomiske aktiviteten. Støre peker på at mer makt til G20 vil gå på bekostning av de landene som ikke er med.

– Sett fra perspektivet til de 170 landene som ikke er med, er den økte innflytelsen til G20 et av de største tilbakeslag i internasjonalt samarbeid siden den annen verdenskrig, sier Støre i intervjuet med Spiegel. 

 Støre begrunner kritikken med at G20 ikke har samme mandat som FN og at gruppen dermed kan undergrave betydningen for viktige FN-institusjoner, fordi G20-landene tar beslutninger før møter i FN.  

Støre kunne gjerne tenkt seg at Norge og våre skandinaviske naboer ble med i G20 som egen blokk, for derigjennom å skape mer nordisk innflytelse ute. Han viser til at de nordiske landene ville vært verdens niende største økonomi, og dermed en relevant kandidat for G20 om Norden hadde opptrådt som en samlet gruppe. De andre nordiske landene er imidlertid ikke like interessert i dette som Støre. De er allerede representert i de gode selskap gjennom EU.  

Norden er med

Krisen i eurosonen har ført til endringer i land som Spania, Frankrike og Hellas, som var utenkelig for bare et halvt år siden. Alle må redusere utgifter og foreta tøffe  reformer i kostbare offentlige tjenester. Alt for å redde euroen. EU-landene Sverige og Danmark bidrar også i redningsaksjonen for euroen. Og den britiske statsministeren James Cameron sier på sin første utenlandsreise til Frankrike og Tyskland at han vil ha en sterk euro – selv om britene ikke er med i den.

– 50 prosent av vår handel er i euro. Vi ønsker en sterk euro, sa statsminister Cameron da han besøkte kansler Angela Merkel i Berlin.

Også Norge har bidratt til hjelpepakkene. Ifølge Norges Bank står Norge for i overkant av 1 prosent av bidragene til det internasjonale pengefondet IMF som blanet annet har hjulpet Ungarn, Latvia, Romania, Island og Ukraina. Norge har sammen med de andre nordiske landene – inklusive eurolandet Finland – støttet kriserammede Island og Latvia med 1,9 milliarder euro.

Krisen har også satt fart på nye søknader til EU- og eurosamarbeidet. Island har søkt om EU-medlemskap,  som innbefatter euro, men det er høyst uklart om det blir flertall for et islandsk medlemskap i en folkeavstemning. Forhandlinger om erstatninger til britiske og nederlandske kunder av den islandske nettbanken Icesave har skapt istid for EU på Island.

Baltiske Estland har fått EU-kommisjonens godkjennelse for at landet kan bli euromedlem neste år.  Selv om de rike stabilitetsorienterte landene i nord alle er positive til et tettere eurosamarbeid,  blir de sør i Europa sett på som skeptikere.

Danskene har avtalefestet at de kan være medlem i EU uten å ha euro. Men landets krone regnes i valutamarkedet som en «skygge-euro» siden den følger den europeiske valutaen. Danmarks sentralbank har også trykket nye sedler som har samme motiver som eurosedlene – broer på én side og nasjonale symboler på den andre. Et slags forvarsel om at euroen kommer en gang?

I Sverige sa folket nei til euroen i en folkeavstemning i 2003. I både Danmark og Sverige var det økt oppslutning om euromedlemskap i begynnelsen av finanskrisen, men etter at man også fikk en eurokrise, har interessen avtatt. 

Den tyske Norden-forskeren Carsten Schymik ved Institut für Wissenschaft und Politik i Berlin sier det i andre euroland er lave forventninger til og lite debatt om en sterkere nordisk rolle i eurosamarbeidet.

– Sett fra Tyskland er det vel knapt noen debatt om mer nordisk deltagelse i euroen nå, selv om det kunne være bra for Tyskland a få med euroland som ønsker en sterkere stabilitetskultur. Men de nordiske landene har jo også gjort mye for å stabilisere euroen gjennom sin støtte til Island og de baltiske landene, sier Schymik. 

Sigbjørn forteller om gamle dager

Finansminister Sigbjørn Johnsen ble nok den av de tre norske ministrene som fikk mest oppmerksomhet på den siste månedens sjarmoffensiv i euroland. Han var invitert av den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble for å snakke for EU-landenes ledende finanspolitikere på en konferanse i Berlin i slutten av mai. Johnsen fikk hedersplassen siden av verten. En finansminister som både har overlevd en finanskrise og fortsatt er i arbeid, vekker håp i eurolandene akkurat nå. 

–Vi i Norge hadde vår bankkrise på 90-tallet. Det ga oss en mulighet til å pusse opp regelverket for regulering og overvåking og tilsyn med banknæringen. Vår erfaring var vel en grunn til at jeg ble invitert her, sier Sigbjørn Johnsen.

Som regjeringens syvende far i huset kan han fortelle ungdommelige finansministre om boligkrasj, bankkollaps, tillitskrise i finansmarkedene. Det er nærmest fremmedord i dagens Norge, men høyst aktuelt i EU og eurosonen akkurat nå. Men Johnsen understreket at Norges solide økonomiske situasjon ikke bare skyldes oljepenger, men erfaringene og omstruktureringene etter vår egen finanskrise på 1990-tallet. Kanskje er det kriseforståelse som er Norges viktigste instrument til påvirkning akkurat nå. Mer enn lytting i Brussel og plass i G20. 

– Det er nok mange som skulle vært i Norges sko, men det er ikke slik at vi kan lene oss tilbake og verne oss mot alle fremtidige kriser. Hvis krisa slår, er det ingen steder å gjemme seg. Ei heller for Norge, sier Johnsen.