Etter ChatGPT blir teknologisk forestillingsevne viktigere for ledelse

 

Camilla AC Tepfers skriver om innovasjon og teknologi i Dagens Perspektiv. Tepfers er gründer og partner i inFuture, og har mer enn 20 års erfaring som rådgiver, innovasjonsdirektør, fagbokforfatter og foredragsholder. Tepfers er sivilingeniør fra NTNU, og bygget opp og ledet innovasjonssatsingen i DNB før hun var med og etablerte inFuture i 2008.

Det skapte sjokk og ærefrykt da ChatGPT ble lansert rett før jul.Så kom artiklene om de latterlige feilene den gjør.

Det er nesten en lettelse, for IT er vanskelig og dyrt nok fra før. For eksempel gikk nettopp nå enda et stort IT-prosjekt overende. Etter 200 millioner kroner investert, vrakes Helseanalyseplattformen. Med den typen IT-nedturer i bakhodet, kan det være tungt å se poenget med lystløgneren ChatGPT.

Da ChatGPT ble lansert 30. november, fikk allmuen innsyn i hva tekgigantene har visst lenge: Hvor langt KI (kunstig intelligens) faktisk er kommet.

Det ble en teknologilansering uten sidestykke. Det tok fattige fem dager for ChatGPT å få en million brukere. Det var 15 ganger raskere enn iPhone og Instagram, for eksempel, og 60 ganger raskere enn Facebook. Microsoft (MS) er blant dem som omfavner teknologien. De investerer 100 milliarder kroner i Open AI, selskapet bak ChatGPT. Bing, som er Microsofts nye søkemotor, er utstyrt med generativ KI, teknologien som ChatGPT bygger på.

Allerede under prøvelanseringen, ser MS ut til å ha fått problemer. Se bare på avsløringen Kevin Roose i NY Times nylig gjorde, da han gjennomførte en to timers lang nettprat med nye Bing. I løpet av samtalen proklamerte ‘boten’ seg forelsket i Roose, og den ble både innpåsliten og ubehagelig.

Da kan det være rasjonelt å resignere litt. La nye, digitale ting fare, og heller konsentrere seg om å få «kontroll på basisen». De fleste selskaper vil ha ganske mye i sin IT-infrastruktur som bør bli bedre.

Et hvilket som helst norsk selskap kan ikke forventes å ha et like aktivt forhold til KI som Microsoft. MS har selvsagt helt andre forutsetninger for sine teknologiinvesteringer, med deres tilgang på kapital og teknologisk spisskompetanse. Men det er ett fortrinn teknologigigantene har, som vi ikke bør la dem få ha i fred. Det er teknologisk forestillingsevne.

Teknologisk forestillingsevne er å se forbi hva teknologien kan i dag, og se for seg hva den kan ha å si for selskapets kunder, marked og tjenester i årene som kommer. Hensikten er å få et best mulig informert grunnlag for å foreta strategiske veivalg. Er det å fikse basisen, for eksempel, helt nødvendig for å levere lønnsomme tjenester fremover, eller er det å senke for store penger ned i en IT-infrastruktur som uansett vil se dramatisk forskjellig ut om noen år? Svaret er ulikt for ulike virksomheter.

«Det vil komme flere teknologiske tilbakeslag for generativ KI. Flittige journalister som Kevin Roose vil hjelpe oss å avsløre dem, men tilbakeslagene vil ikke stoppe utviklingen»

I Microsoft har ledelsen teknologisk forestillingsevne. For dem kan generativ KI være sølvkulen som endelig skyter hull på Googles naturlige monopol. Per i dag dominerer Google nettsøk fullstendig, med en markedsandel på over 90 prosent. I 2021 tjente Microsoft 7 milliarder dollar på Bing, samme år tjente Google 30 ganger så mye på sin søkemotor. Nye Bing skal gjøre brukeropplevelsen så mye bedre at folk skifter til den, bort fra Google. Satya Nadella, konsernsjef i MS, forteller de vil tjene 2 milliarder dollar mer for hvert prosentpoeng de kan øke Bings markedsandel med. Selv Kevin Roose sier han er slått av hvor mye mer sofistikert nye Bing er, sammenlignet med ChatGPT.

Hvis ChatGPT + Bing endrer brukeropplevelsen så kraftig, så er det ingen dristig påstand å si at ChatGPT + Office-pakken vil bety litt av hvert for hvordan vi jobber i fremtiden. Det gjelder ikke bare de medarbeiderne som «bor» i MS Office. Det gjelder lederne også. Generativ KI har evnen til å behandle store mengder data, identifisere mønstre og gi prediksjoner om fremtidig utvikling. Det vil gi kunnskap og perspektiver som til nå har vært utilgjengelig for ledelsen. Teknologisk forestillingsevne hjelper oss å se hvordan generativ KI drastisk kan forbedre både strategisk planlegging og gjennomføring i et selskap.

Teknologisk forestillingsevne forutsetter en viss innsikt i fremvoksende teknologier også på toppledernivå. Dette er innsikt som kan skapes på flere måter. Det hjelper å gi plass til teknologikompetanse direkte i ledergruppen. Det er også gjerne mer effektivt at lederne selv opplever teknologien, fremfor kun å høre om den.  

ChatGPT-kursene har blomstret etter lanseringen, men det er få av disse som er rettet inn mot ledere. Det har vi imidlertid sett mer av i en annen teknologitrend; no-code – programmering uten koding. For eksempel lar NHH deltakerne på deres Executive MBA i strategisk ledelse, bygge en startup som kan realiseres i løpet av et par dager, med praktisk bruk av no-code. Det gir teknologiforståelse som bidrar til at lederne kan gjøre bedre strategiske veivalg og bli gode bestillere.

Det vil komme flere teknologiske tilbakeslag for generativ KI. Flittige journalister som Kevin Roose vil hjelpe oss å avsløre dem, men tilbakeslagene vil ikke stoppe utviklingen. I en bredt anlagt artikkel skriver The Economist om «[the] epic race for AI supremacy», som ble enda tydeligere etter lanseringen av ChatGPT. De teknologiske gjennombruddene vil øke på, til tross for jevnlige tilbakeslag. Det vil «the epic race» mellom både tekgiganter og mindre KI-spesialister sørge for.

KI er den neste, store generelle teknologien. Et betimelig spørsmål i neste ledermøte kan være «Hva bør vi i ledelsen gjøre, for å trene vår teknologiske forestillingsevne?»