Alle vinner på likhet

– Velferdsstaten kan demme opp for mye, men endrer ikke årsaken til problemene, som er ulikhet, slår Richard Wilkinson fast.  Han en av forfatterne bak «The Spirit Level - Why Equality is Better for Everyone», og var hovedtaler på Velferdskonferansen som ble arrangert av Alliansen for Velferdsstaten i Oslo forleden. 

Hovedbudskapet hans er klart, både fra talerstolen og i bokform: Graden av økonomisk ulikhet i et samfunn har innvirkning på helsen i alle samfunnslag.

Jo mindre ulikheter, dess bedre for både individer og samfunn som helhet. I boken legger han og medforfatter Kate Pickett frem en mengde forskningsresultater som støtter hypotesen. Sosial ulikhet sees som et rammeverk som påvirker individer og samfunn negativt, hevder forfatterne, og det gir utslag i alt fra antall hjerteinfarkt og psykiske problemer til analfabetisme og nivået av tillit i et samfunn. 

 – Det som er viktig å få frem er at alle, i alle samfunnslag, får det bedre med økt likhet, sier Wilkinson. – Ulikhet er som sosial forurensing for et samfunn, og det rammer alle, også de rikere lagene av befolkningen. Alle tjener på likhet. 

Statistikk-kritikk

Ideen er ikke akkurat ny, men forskning samlet i en lettfattelig bok med mange illustrerende figurer har vakt oppsikt og skapt debatt. Boken har begeistret mange på venstresiden, og fått hard kritikk fra høyresiden. 

I Storbritannia har det kommet flere kritiske rapporter i sommer, i Norge har debatten rast i høst, særlig mellom tenketankene Civita og Res Publica (se tekstboks). 

Kritikerne peker på at boken trekker bastante konklusjoner basert på svak statistikk, at utvalget som er representert, er tatt med for å underbygge forfatternes tese og at årsak-virkning-forholdet ikke er bevist. 

Forsvarerne hevder at svakhetene i statistikken ikke rokker ved hovedkonklusjonen, og at boken er bygget på solid forskning og er fagfellevurdert. Wilkinson henviser ellers til nettsiden sin www.equalitytrust.com for utførende svar på kritikken, men har en kommentar til den norske debatten: 

– Den ideen om at likhet liksom truer vår frihet er utdatert tøv, sier han bestemt. 

Gamle hypoteser og nyere funn

Som epidemolog har Wilkinson forsket på hvordan forskjeller innvirker på folks helse. En artikkel i British Medical Journal tidlig på nittitallet, der han påviste positiv korrelasjon mellom inntektsulikhet og forventet levealder i ni industrialiserte land, ga grunnlaget for inntektsulikhetshypotesen. Den går i korthet ut på at graden av økonomisk ulikhet i et samfunn har innvirkning på helsen i alle samfunnslag. Større skjevhet vil gi dårligere folkehelse enn i samfunn med samme gjennomsnittlige velstandsnivå, men med jevnere inntektsfordeling. Hypotesen er blitt debattert kontinuerlig siden.

Men hvorfor har boken skapt så stor debatt nå, når hypotesen har vært kjent lenge? 

– Det er gjort mye solid forskning på dette, men vi har satt alt sammen i en mer lettfattelig bok, og brukt sosial ulikhet som rammeverk. Jeg har skrevet bøker om lignende temaer før, men alltid tematisk, som vold og ulikhet, helse og ulikhet, tillit og ulikhet. Det vi gjorde annerledes med «The Spirit Level» var å sette dette sammen, og systematisere det på en annen måte som viser nye sammenhenger; det store bildet. 

Norge scorer høyt

Norge og de nordiske landene er mye referert til i boken, og kommer godt ut av det grafisk (se figur). 

– Dette er et foredrag som er vanskeligere å holde i USA enn her, for å si det sånn, ler Wilkinson. – Men det er jo stor interesse for den nordiske modellen nå, og det er vel fordi mange ser styrkene ved den. 

Et eksotisk hverdagseksempel fra boken er vår underlige norske vane med å ha tepper liggende klare på uteserveringene når det begynner å bli kjølig med utepils. Uten at de blir stjålet. Slikt kan bare skje i et samfunn preget av tillit, mener Wilkinson. 

– Tillit er viktig for alt. Tenk deg et barn som vokser opp i et samfunn som er preget av tillitt, vennlighet, som lærer å dele og er trygg, sammenlignet med et barn som vokser opp og må slåss for alt. Tidlige opplevelser former oss, og kan ha innvirkning på genutrykket vårt, det skjer mye spennende forskning på fagfeltet epigenetikk om dette.

– Venner eller fiender. Gi bort eller slåss. Det er store spørsmål, men jeg tror de fleste intuitivt er enige i at det første er det beste, og det har mye å si hva slags samfunn vi velger.  

Tittelen «The Spirit Level» høres mer åndelig ut enn boken faktisk er, direkte oversatt til norsk blir det faktisk «vater». Så hva skjer når samfunnet er i vater? 

–Det nærmeste eksempelet vi har er vel Norge og de andre skandinaviske landene, og dere kommer jo svært godt ut på alle målingene. Hva som skjer forbi det nivået vet vi ikke, vi støtter oss på empiriske data, ikke gjetting, sier Wilkinson.  

Han mener videre at Norges løsning, med å utjevne ulikheter gjennom en sterk velferdsstat ikke nødvendigvis er den beste løsningen. – Det beste utgangspunktet ville være en jevn fordeling av inntekt. En velferdsstat kan demme opp for problemer forårsaket av ulikhet, men kan ikke gjøre noe med årsaken. Hvis man kjenner kilden til problemene er det jo mye bedre å ta tak i det, sier han.  

Wilkinson er spent på utviklingen fremover. 

– Velferdsordninger er under press over alt, særlig etter finanskrisen. Jeg håper det vil bli protester mot kuttene i velferd, og den tankegangen som ligger bak. 

På iPhonen sin har Wilkinson en app, et digitalt vater han fornøyd viser frem. Han har tro på at kunnskapsøkonomien vil føre til store endringer i økonomien. – Teknologi senker kostnadene for reproduksjon dramatisk, så når noe er produsert kan det deles så mye enklere. Vi ser jo allerede en delingskultur på nett som er spennende, og som vil få stor innflytelse på hvordan vi tenker på økonomi. Dette trenger vi. –Vi trenger en demokratisering av økonomien. Vi er inne i en periode med utrolige muligheter. Jeg håper bare vi ikke kaster dem bort.