Verdens første pilotprosjekt for naturbasert karbonfangst

­Målet er å utvikle teknologi og metoder som kan fange flere millioner tonn CO₂ ved hjelp av taredyrking. Prosjektet går ut på å dyrke store mengder sukkertare på lange liner som festes i bøyer og sjøsettes i havoverflaten.

Anleggene plasseres i områder med naturgitte forutsetninger for taredyrking. Her vil taren ved hjelp av fotosyntesen utnytte sollyset, vokse og binde karbon fra atmosfæren. Dette er den samme prosessen som trær og planter gjør på land, forklarer de tre aktørene i en pressemelding.

Etter omtrent seks måneder i havet har taren fanget maksimalt med CO₂ og er klar for høsting og deretter videre bearbeiding for lagring av karbonet (se faktaboks nederst).

Industrielle storprosjekter

Det er velkjent at det foregår et intenst arbeid for industrielle løsninger for å fange karbon og lagre det. Ett eksempel på det er «Northern Lights», et joint venture mellom Equinor, Shell og TotalEnergies.

Et annet er Norcem Breviks planer om et fullskala karbonfangstanlegg ved sementfabrikken.

Og i slutten av juni signerte olje- og energiminister Terje Aasland støtteavtalen som sikrer realisering av karbonfangst på Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo.

Signeringen betyr at den norske staten, Oslo kommune og Celsios eiere (Hafslund Eco, Infranode og HitecVision) nå går inn for verdens første anlegg som skal fange CO₂ fra avfallsforbrenning.

Nye grønne arbeidsplasser?

Det mangler altså ikke på industrielle prosjekter for karbonfangst og -lagring, men at det jobbes med naturbasert karbonfangst, er ikke blitt særlig kjent.

Karbonfangst er nødvendig for at verden skal nå klimamålene og begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalen, heter det videre i meldingen. Partnerne i prosjektet forventer at taredyrking kan gi et «vesentlig bidrag til klimaet fordi det er en effektiv metode for karbonfangst og har et stort potensial for oppskalering».

Karbonfangst med tare kan fungere mange steder i verden, og teknologien har dermed et betydelig oppskalerings- og eksportpotensial. Dette betyr mulighet for nye, grønne arbeidsplasser i Norge, er Sintef Ocean, Equinor og Lundin overbevist om.

Kommersiell oppskalering

Pilotprosjektet startet allerede i april i år, under navnet «Seaweed Carbon Solutions». Det skal vare ut 2024. Fra 2025 skal prosjektet etter planen over i en kommersiell oppskaleringsfase - med ett eller flere større anlegg utenfor Trøndelagskysten. Målet er da å demonstrere oppskalerbar teknologi med potensial for karbonfangst av industriell skala.

Prosjektet disponerer i pilotfasen over 30 millioner kroner over tre år og ledes av SINTEF og DNV, med Equinor og Lundin som hovedpartnere. NIVA deltar som partner for forskning og utvikling (FoU), mens UN Global Compact og Rev Ocean deltar som rådgivere i prosjektet.

To alternative bruksområder for taren skal testes:

• Biokull: Høstet tare gjennomgår en pyrolyseprosess hvorpå den blandes med kompostert tare og jordmasse. Den brukes deretter som jordforbedring. Prosessen gir miljøvennlig og næringsrik gjødsel, samtidig som karbonet lagres trygt og sikkert i jorden.
• Lagring på havbunnen: Høstet tare senkes ned på havbunnen på områder dypere enn 1.000 meter. På så store dyp skjer blanding med overflatevann svært sakte. Materialet blir derfor liggende i sedimenter. Dette betyr at klimagasser ikke slippes ut i atmosfæren igjen.