Ikke flere jobber til folk med hull i CV-en

Regjeringen møtte stor motstand da den liberaliserte arbeidsmiljøloven og gjorde det lettere for arbeidsgivere å ansette folk i midlertidige stillinger. Regjeringen argumenterte med at reformen ville gjøre det lettere å få jobb for folk som strevde med å få fotfeste i arbeidslivet.

Innvandrere, unge med hull i CV-en og folk med nedsatt arbeids- eller funksjonsevne var grupper regjeringen mente ville tjene på reformen. Et viktig argument var at en midlertidig ansettelse ville være en inngangsport til en fast jobb.

Har ikke virket

Regjeringens liberalisering av regelverket for midlertidig ansatte har imidlertid ikke virket etter intensjonen, skriver Dagsavisen.

Forsker Marte Strøm ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) sier til Dagsavisen at andelen midlertidige har gått opp etter at regjeringen i 2015 liberaliserte arbeidsmiljøloven og åpnet for en generell adgang til midlertidige ansettelser.

– Samtidig har vi funnet at det ikke er blitt flere jobber i økonomien. Det betyr at det har blitt flere midlertidige jobber og færre faste jobber. Det betyr igjen at det er blitt lavere jobbsikkerhet, ikke bare for de utsatte gruppene som reformen skulle hjelpe, men for alle arbeidstakerne, sier Strøm.

Færre får fast jobb

På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet har ISF undersøkt konsekvensene av lovendringen – spesielt for de utsatte gruppene. Forskerne har tatt for seg perioden 2010 til 2016.

Rapporten konkluderer med at andelen personer fra utsatte grupper som har en jobb, ikke har økt etter reformen, skriver Dagsavisen.

– Vi ser en langsiktig trend i perioden vi har undersøkt, 2010 til 2016, at det er færre midlertidige som får en fast jobb, Det forteller egentlig at jevnt over siden 2010 har en midlertidig jobb blitt en mer usikker tilknytning til arbeidslivet, sier Strøm til avisen.

Regjeringens liberalisering av arbeidsmiljøloven har forsterket denne trenden, ifølge ISF-forskeren.

– For tidlig å konkludere

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mener det er for tidlig å trekke sikre konklusjoner om konsekvensene av regjeringens liberalisering av arbeidsmiljøloven.

– ISF-rapporten går bare fram til 2016. Lovendringen hadde da virket i kort tid. Det er for tidlig å felle en dom etter så kort tid, sier Hauglie til Dagsavisen.

– Rapporten ser på den perioden der norsk økonomi fikk en omgang juling etter oljeprisfallet – det skjedde veldige mye som følge av konjunkturnedgangen. Og rapporten ser ikke på 2017. Arbeidsledigheten falt gjennom hele 2017. Sysselsettingsandelen, som har falt i nesten ti år, har i 2017 begynt å flate ut. Ungdomsledigheten har det siste året falt med drøyt 21 prosent, sier Hauglie.