Politikere lover styrket pårørendeinnsats

For å lette byrden for landets 800 000 pårørende trengs en overordnet plan, en helhetlig nasjonal strategi for pårørende og omsorg, mener Pårørendealliansen. Det ønsket blir møtt med forståelse i regjeringen og på Stortinget.

– Høyre lovet i valgkampen at vi skal lage en nasjonal strategi for pårørende. Det er et løfte vi skal holde, sa Bent Høie da han åpnet Pårørendekonferansen 2017 i midten av november.

Pårørendealliansen var medarrangør av konferansen, som satte søkelys på samarbeidet med pårørende i kommuner og helseforetak.

– Oversett omsorgsrolle

I åpningstalen på Pårørendekonferansen berømmet helse- og omsorgsministeren den betydelige rollen pårørende har i omsorgsarbeidet. Han påpekte at det er en rolle som lett blir oversett.

– Pårørende utfører nesten halvparten av omsorgsoppgavene i samfunnet. (…) Dessverre opplever mange at de ikke blir sett og at dialogen med tjenesteapparatet ikke fungerer. Det gjør det tyngre å være pårørende. Mange sliter seg ut. Mange blir syke, både fysisk og psykisk, konstaterte Høie.

• Les også: – Omsorgsoppgavene går på helsa løs

De pårørende skal trekkes inn i arbeidet med en nasjonal pårørendestrategi, lovet han.

– Strategien skal utarbeides i nært samarbeid med de pårørende selv og tre departementer: Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– Tydeligere plass for pårørende

Den varslede pårørendestrategien ligger et stykke fram i tid. Men lovendringer det siste året har bidratt til å bedre situasjonen for pårørende, ifølge statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun viser til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven som trådte i kraft 1. oktober.

– Endringene innebærer at de pårørende har fått en tydeligere plass i helseomsorgen. Når kommunene fatter vedtak om helsetjenester til en pasient, har de nå plikt til å utrede også pårørendes behov og eventuelt fatte vedtak om det, sier Jahrmann Bjerke til Velferd.

– Volder det bekymring at mange pårørende risikerer å falle ut av arbeidslivet og selv bli syke på grunn av store omsorgsbelastninger?

– Vi har ikke vært flinke til å behandle pårørende på en god nok måte, og vi er opptatt av denne problemstillingen. Derfor ønsker vi en tydeligere pårørendepolitikk, svarer Maria Jahrmann Bjerke.

KrF: Vil rettighetsfeste omsorgslønn

Kristelig Folkeparti støtter planen om en nasjonal omsorgsstrategi. Partiet er spesielt opptatt av pårørende som er hjemme og tar seg av syke og eldre, og har sammen med Arbeiderpartiet og Venstre fremmet flere forslag for å styrke deres rettigheter.

– Vi har blant annet lagt fram forslag om å rettighetsfeste omsorgslønn, og at omsorgspenger, hjelpestønad og pleiepenger slås sammen til én ordning, forteller KrFs Olaug V. Bollestad, som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

KrF har også fremmet krav om at alle kommuner skal ha en kontaktperson eller koordinator for syke og deres pårørende. Det vil kunne styrke pårørendes muligheter til å stå i jobb, mener Bollestad.

– Dessuten er det viktig at kommunen kommer raskt inn i familien når det er behov, slik at pårørende kan få hjelp og avlastning før de er helt utslitt. Støtte til dagsentre og dagtilbud for syke og eldre vil kunne bidra til avlastning.

Vil se på betalte fridager

KrF er også opptatt av å gjøre hverdagen enklere for pårørende som er i jobb, understreker Bollestad. Partiet ønsker blant annet å gi foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne lovfestet rett til å jobbe deltid fram til barnet er 18 år.

Bollestad er åpen for å se på ordninger og rettigheter som gjør det lettere å kombinere omsorgsoppgaver og arbeid for pårørende generelt.

– Ja, det vil jeg se på. Permisjonsordninger, fravær og sykedager av den typen vi har for småbarnsforeldre er noe vi gjerne vil utrede, sier KrF-politikeren.

Ap: Vil ha nasjonal pårørendepolitikk

Også Arbeiderpartiet åpner for å vurdere om pårørende til syke og eldre skal kunne få rettigheter på linje med det foreldre har når barn er syke.

– Vi vil ikke avvise å innføre slike ordninger, men det må utredes, understreker Lise Christoffersen, Ap-representant i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Arbeiderpartiet har for perioden 2017–21 programfestet å arbeide for en nasjonal pårørendepolitikk. Dette ble gjentatt i omsorgsplanen for eldre, som partiet la fram sist sommer.

Vil styrke kommunene

For å redusere belastningen for pårørende, mener Lise Christoffersen det er viktig å bygge ut tjenesteapparatet i kommunene og spesialisthelsetjenestene. Hun vil også bedre tilbudet av omsorgsboliger og sykehjem ved å øremerke midler til oppgradering og nybygg.

– Dette vil gjøre det lettere for pårørende å kunne stå i jobben sin, men krever en styrking av kommuneøkonomien, konstaterer stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet.