Ville legge ned suksessprosjekt

Siden 2007 har Jobbhuset i Bodø gitt spesialisert arbeidsrehabilitering til pasienter som er innlagt på Nordlandssykehuset med alvorlige psykiske lidelser. Målet er et liv i arbeid og aktivitet etter utskrivelse fra sykehuset, i stedet for en passiv tilværelse på uføretrygd.

– Jobbhuset er et godt eksempel på tett samarbeid mellom arbeid og helse, som gjør det mulig å tenke arbeid tidlig i behandlingsforløpet, sa daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson da han besøkte Jobbhuset i februar 2014.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie dro på besøk et par måneder senere. Da beskrev hans departement Jobbhuset som «en unik arbeidsplass som øker pasientenes livskvalitet, motvirker passivitet og for tidlig uførestønad».

Også statsminister Erna Solberg har omtalt Jobbhuset i positive vendinger.

• LES OGSÅ: Brukerne av tiltakene blir ikke hørt

Sterkt engasjement

Til tross for mye positiv skryt hang Jobbhusets framtid i en tynn tråd i høst. Nav hadde sagt opp tiltaksplassene de hadde hatt siden 2007, og faren var overhengende for at Jobbhuset ville bli nedlagt ved utgangen av 2016.

Faren for nedleggelse utløste et stort lokalt engasjement. Både Bodøs ordfører og andre politikere fra ulike partier engasjerte seg i saken. Det samme gjorde Nordlandssykehuset, og også ansatte i Nav tok til orde for å opprettholde tilbudet.

Engasjementet førte fram. I midten av november sendte Nav ut en pressemelding med følgende overskrift: «Jobbhuset videreføres».

• LES OGSÅ: – Anbud gir enfold, ikke mangfold

Ny tiltaksstrategi

Navs strategi er at arbeidsrettet oppfølging i større grad enn før skal skje i ordinært arbeidsliv. Dette er bakgrunnen for at Nav Nordland bestemte seg for å si opp tiltaksplassene ved Jobbhuset, forklarer fylkesdirektør Cathrine Stavnes i Nav Nordland.

– Vi sa opp plassene fordi vi har hatt en stor andel tiltaksplasser i skjermet sektor i Nordland, og vi ville redusere antallet. Det langsiktige målet er å få flere tiltaksplasser i ordinære virksomheter, sier hun.

Planen har vært å etablere et alternativt tiltak som skal settes ut på anbud, men Nav har ikke hatt kapasitet til å få dette på plass. Derfor er beslutningen om å si opp plassene ved Jobbhuset omgjort.

– Vi har ikke vært raskt nok ute med å finne alternativer. Vår manglende kapasitet til å etablere et nytt tilbud til denne målgruppen skal ikke gå ut over brukerne. Vi er og har vært godt fornøyd med tilbudet ved Jobbhuset, sier Stavnes.

Omgjøringen av Navs beslutning innebærer at tiltaksplassene ved Jobbhuset blir videreført til utgangen av 2017. Samtidig vil Nav jobbe med å få på plass et nytt tiltak som skal bygge på de gode erfaringene med Jobbhuset.

• LES OGSÅ: – Lokal kunnskap og erfaring går tapt

Nytt, skjermet tiltak

Tiltaksplassene ved Jobbhuset har tilhørt Nav-tiltaket arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS).

Dette erstattes nå av et nytt tiltak, arbeidsforberedende trening (AFT), beregnet på personer som har behov for å jobbe i et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø før de går over i arbeidstrening i ordinært arbeidsliv.

– Vi vet nå mer om hvordan handlingsrommet er innenfor AFT og vil ta hensyn til det i vurderingen av hvordan vi kan videreutvikle arbeidet som skjer i forbindelse med Jobbhuset og samhandlingen mellom Nav Nordland, Nordlandssykehuset og kommunene i Nordland for brukerne som får tilbudet der, sier fylkesdirektør Cathrine Stavnes.

Stor lettelse

– Vi er veldig lettet. Det var stående applaus da vi informerte de som er hos oss, om at Jobbhuset vil bestå. Det betyr at de vil ha et tilbud også etter nyttår, sier avdelingsleder ved Jobbhuset, Jacob Henningsen.

Tiltak i ordinært arbeidsliv er ikke uten videre et alternativ for dem Jobbhuset retter seg mot, mener han.

– Jobbhuset er et tilbud til pasienter som er innlagt på Nordlandssykehuset. De som har deltatt på vårt tiltak, har vært her fra to måneder til 2 ½ år. Vi har fått lov til å gi individuell tilpasning. Det har skjedd med velsignelse fra Nav.

Jobbhuset holder til i lokaler på Nordlandssykehuset, men medarbeiderne ved Jobbhuset har full oppmerksomhet om arbeid, fastslår Henningsen.

– Folk er ikke pasienter når de kommer til oss, men arbeidsfolk. Vi har krav til oppmøte. Det bidrar til å styrke motivasjon og selvfølelse. Hos oss er det ikke fokus på helse, sier Henningsen.

Samhandlingsreform i praksis

Også direktør Børge Bøyum i Bodø Industri er glad for at man har kommet fram til en løsning som gjør at tilbudet ved Jobbhuset blir videreført. Han understreker at samarbeidet med Nav om Jobbhuset har vært godt og ser fram til å fortsette dette samarbeidet.

Bøyum har forståelse for at Nav i større grad vil sette tiltak ut på anbud og satse mer på tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv. Han mener imidlertid at dette ikke passer for alle.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at konkurranseutsetting er negativt. Det kan være gunstig for dem som står nær arbeidslivet, men kanskje ikke for alle. Det kan være noen som faller mellom to stoler og ikke får et godt nok tilbud.

Direktøren ved Bodø Industri påpeker at Jobbhuset gir et tilbud til folk fra hele Nord-Norge. Han mener det Jobbhuset gjør, er helt i tråd med samhandlingsreformen, som skal styrke samarbeidet mellom helsevesenet og kommunene.

– Jobbhuset er samhandlingsreformen i praksis. Vi jobber helt inne på sykehuset og følger folk helt ut i kommunene, påpeker han.

Samarbeid i gråsone

For å få flere ut i jobb, må samarbeidet mellom Nav og helsevesenet bli bedre. Det er det bred enighet om. Å få det til i praksis er imidlertid ikke alltid så enkelt, påpeker psykologspesialist Beate Brinchmann ved Nordlandssykehuset.

– Dette er et gråsonefelt. Når det gjelder arbeidsrehabilitering til mennesker med alvorlige psykiske lidelser er det ikke klart hva som er Navs ansvar og hva som er helsevesenets ansvar. Vi har ulike finansieringskilder og ulike rapporteringskrav, sier Brinchmann, som er Nordlandssykehusets faglige ansvarlige for tilbudet ved Jobbhuset.

• LES OGSÅ: Nav kjøper tjenester for milliarder

Behov for Jobbhuset

Samtidig som Nordlandssykehuset er partner i Jobbhuset, er sykehuset også sterkt engasjert i å dreie fokuset mot ordinært arbeidsliv for dem som opplever alvorlige psykiske lidelser.

Sykehuset har blant annet hatt ansvar for et av åtte norske pilotprosjekter som har prøvd ut individuell jobbstøtte (IPS), der målet er å få folk ut i ordinært arbeid, framfor langvarig avklaring og kvalifisering i skjermede virksomheter.

Beate Brinchmann har ledet dette pilotprosjektet og har stor tro på mulighetene for å få flere med alvorlige psykiske lidelser i ordinært arbeid. Samtidig mener hun det er behov for tiltak som Jobbhuset, der man starter med å tenke arbeid allerede mens folk er innlagt på sykehus – ofte langt unna hjemplassen sin.

– Må ta ansvar

– Noen av våre pasienter har behov for lengre innleggelser i psykisk helsevern og er heller ikke motivert for arbeid umiddelbart. Dette betyr ikke at arbeid ikke er viktig. Det betyr at vi må bidra til å skape en arena hvor muligheten til å oppleve seg selv som arbeidstaker er tilstede, påpeker Brinchmann.

– Jobbhuset ivaretar disse pasientene og tilbyr arbeidsrehabilitering parallelt og samtidig med den behandling de får i spesialisthelsetjenesten. Her får troen på egne evner og motivasjon lov til å vokse.