– Anbud gir enfold, ikke mangfold
Økt mangfold var et av målene da regjeringen bestemte seg for å sette ut Nav-tiltakene oppfølging og avklaring på anbud. I stedet har anbudskonkurransene ført til sentralisering og en drastisk reduksjon i tallet på tiltaksleverandører, noe Velferd dokumenterte i forrige sak i serien om Nav og tiltaksbransjen.
For tiltaket oppfølging er antallet tiltaksleverandører redusert fra 179 til 39, viser tall for 17 fylker som har fullført anbudskonkurransene. Når det gjelder tiltaket avklaring viser tall for 16 fylker en nedgang fra 104 til 37 leverandører.
I flere fylker har anbudskonkurransene resultert i at én enkelt virksomhet har fått monopol på å være tiltaksleverandør til Nav.
– En vekker
Tallene Velferd har lagt fram bør føre til selvransakelse hos regjeringen, mener stortingspolitikere fra flere partier.
– Nå må arbeidsministeren innse at anbud ikke er en god måte å få fram mangfold på. Ministeren er nødt til å tenke nytt, sier stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV.
– Argumentet fra regjeringen er at konkurranseutsetting gir mer mangfold. Men som Velferd dokumenterer, har det gått i motsatt retning. Dette er konsekvenser vi fryktet da vi gikk imot anbudsutsetting, sier Andersens stortingskollega Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti.
Små aktører taper
Konkurranseutsettingen av Nav-tiltakene har ført til at små aktører med lang erfaring og god kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet har forsvunnet ut. En av dem er Kirkens Bymisjon Drammen. Organisasjonen så det som umulig å delta i anbudskonkurransen fordi volumet Nav etterspurte var for stort, fortalte daglig leder Jon-Ivar Windstad i forrige nummer av Velferd.
– Slik anbudsrundene er innrettet, blir det ekstremt krevende å slippe til for små, ideelle aktører, konstaterer Kjell Ingolf Ropstad.
- LES OGSÅ: – Lokal kunnskap og erfaring går tapt.
KrF-politikeren mener utfallet av anbudsrundene bør være en vekker og gjøre noe med regjeringens klokkertro på anbudssystemet. Systemet må endres, mener han.
– Om man ikke vil gå bort fra anbud, bør man hvert fall tilpasse kriteriene til små, ideelle virksomheter. Man bør for eksempel ikke å kreve så store volum at små aktører hindres fra å delta i konkurransen.
Frykter fløteskumming
Kjell Ingolf Ropstad frykter at konkurranseutsettingen av Nav-tiltak vil få negative konsekvenser for dem tiltakene er beregnet på. Han er spesielt bekymret for dem som trenger mest bistand for å komme i arbeid.
- LES OGSÅ: Ingen krav om faste ansettelser
– Med økt konkurranse og krav om raske resultater er det en fare for at tiltaksleverandører velger å skumme fløten, at de konsentrerer seg om å bistå dem det er lettest å få i jobb. Vi frykter at det vil ramme dem som står lengst fra arbeidslivet, sier Kjell Ingolf Ropstad.
Favoriserer de store
Stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV er ikke overrasket over at anbudskonkurransene har ført til en reduksjon i tallet på tiltaksleverandører.
– Det visste vi på forhånd. Anbud gir ikke mangfold. Det gir enfold. Anbudssystemet er ikke rigget for små aktører, det favoriserer de store, sier hun.
Resultatet av anbudsutsetting er at brukerne må tilpasse seg tiltaksleverandørene, i stedet for at leverandørene tilpasser seg brukerne, mener Andersen.
– Man har snakket om individuell tilpasning og oppfølging i årevis. Men det blir mindre individuell tilpasning når tiltak settes ut på anbud. Det blir mindre vekt på å se hele mennesket.
– Systemet er ubrukelig
Ved valg av leverandører har Nav ikke har vurdert hvilke resultater tilbyderne kan dokumentere fra tidligere arbeid, fortalte seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i Nav i forrige nummer av Velferd.
Karin Andersen fra SV mener det meningsløst at det ikke teller at man kan dokumentere gode resultater.
– Det offentlige anbudssystemet er innrettet så idiotisk at man ikke kan velge folk som har vist at de kan gjøre en god jobb. Nav sier at det vil gi urettferdig konkurranse og hindre nye i å slippe til. Men det viser at anbudssystemet er ubrukelig, sier hun.
- LES OGSÅ: Nav kjøper tjenester for milliarder
Andersen er også kritisk til at Nav har lagt liten vekt på om tiltaksleverandørene kjenner det lokale arbeidsmarkedet.
– Å ha kjennskap til og kunne samarbeide med det lokale arbeidslivet er helt avgjørende for å få folk ut i jobb, fastslår hun.
Bekymret for de ideelle
Paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge er bekymret, men ikke overrasket, over utfallet av konkurranseutsettingen av Nav-tiltak.
– Når man legger opp til en åpen anbudskonkurranse mellom kommersielle og ideelle aktører, vil resultatet på sikt bli at ideelle aktører taper og at det blir mindre mangfold, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.
Organisasjonen sendte tidligere i år et brev til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie der de etterlyste tiltak for å sikre at de ideelle aktørene fortsatt kan spille en rolle som leverandør av tjenester til det offentlige velferdssystemet.
– Det bør i noen tilfeller skal være mulig å reservere anbudskonkurranser for ideelle aktører, sier Stian Slotterøy Johnsen til Velferd.
Generalsekretæren i Frivillighet Norge påpeker at ideelle virksomheter er samfunnsaktører med et verdigrunnlag som skiller dem fra kommersielle aktører.
– Dette gir en merverdi som det er viktig at ideelle kan få uttelling for i anbudskonkurranser. Det opplever de i mange tilfeller at de ikke får.
Hauglie avviser kritikk
Velferd har forsøkt å få et intervju med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie om utfallet av anbudsrundene for Nav-tiltakene oppfølging og avklaring. Det har ikke lyktes, men vi har i stedet fått kommentarer fra statsråden på e-post.
Haugli er ikke enig i at utfallet av anbudsrundene innebærer svekket mangfold.
«Anbudskonkurransene i fylkene har hatt bred deltakelse av aktører fra mange forskjellige kompetanse- og kunnskapsmiljøer. Antall tilbydere som har deltatt i konkurransen har vært langt høyere enn antallet som tidligere har konkurrert om å få levere avklarings- og oppfølgingstjenester», skriver Hauglie i e-posten.
«Anbudene har gått til både etablerte leverandører som attførings- og vekstbedrifter, og til nye, private aktører med relevant kompetanse på det arbeidsmarkedsfaglige området. Rundt halvparten av avtalene er inngått med attførings- og vekstbedrifter og rundt halvparten med private aktører. Antall underleverandører har også økt betydelig», skriver statsråden.
Tallene Velferd har fått fra Nav for 17 fylker bekrefter at antallet underleverandører har økt, fra 28 til 60. Det er midlertid en beskjeden økning sammenlignet med nedgangen i det samlede tallet på tiltaksleverandører i disse fylkene
Ikke bekymret for de små
Arbeids- og sosialministeren vedgår at anbudskonkurransene har ført til at tallet på tiltaksleverandører har gått ned.
«Det er inngått avtaler med færre leverandører enn tidligere. Men jeg vil understreke at mangfoldet ikke bare er et spørsmål om tallet på leverandører. Bruk av anbudskonkurranser har ført til at vi nå har engasjert både gamle og nye leverandører som representerer ulike former for kompetanse», skriver statsråden i e-posten til Velferd.
Anniken Hauglie er ikke bekymret over at små aktører taper i anbudskonkurransene.
«Jeg har full tillit til at Arbeids- og velferdsetaten velger de beste leverandørene i hvert fylke. Det finnes, så vidt vi vet, ikke dokumentasjon på at mindre leverandører leverer bedre oppfølgingstjenester enn større leverandører», skriver Hauglie.
Denne saken er en utvidet versjon av en artikkel som står på trykk i magasinet Velferd nr. 5-2016.
VELFERDFAKTA
Nav-tiltak på anbud
- I 2015 ble Nav-tiltaket arbeid med bistand slått sammen med tiltaket oppfølging. Samtidig ble tiltakene avklaring i ordinær virksomhet og avklaring i skjermet virksomhet slått sammen til ett avklaringstiltak.
- De to nye tiltakene oppfølging og avklaring settes ut på anbud, og anbudsrunder er gradvis iverksatt i ulike fylker.
- Anbudsutsettingen innebærer at private tiltaksleverandører kan konkurrere om kontrakter på tiltak som tidligere ble utført av forhåndsgodkjente attførings- og vekstbedrifter.
