Kuttmakeren

– ER DET IKKE TYPISK? snufser Olaf Thommessen.

Administrerende direktør i Bedriftsforbundet er forkjølet. MEN IKKE SYK. Han har satt seg ned i kontorets sofalounge, i en litt for lav lenestol, og ser piggere ut enn han skal ha det til. Når man går høyt ut mot LO for å kutte i folks sykelønn, er terskelen deretter for å holde seg hjemme.

– Men er du syk så er du syk, påpeker han. Det har han også selv erfart. I ett år var han sykmeldt etter at han falt om med hjerneblødning på løpetur i marka. Og i fjor høst satt lungebetennelsen i i flere måneder.

Når er man frisk nok til å gå på jobb, eller syk nok til å bli hjemme? Olaf Thommessen skulle ønske at flere grunnet over dette spørsmålet, før de tok ut egenmelding. Han skulle egentlig sett at det var en fraværsgrense for voksne.

– DET HAR FUNGERT i skolen, hvorfor skal det være annerledes i arbeidslivet? Han mener det selvsagt ikke så bokstavelig, men budskapet er krystallklart:

– Korttidsfraværet i Norge må ned. Vi har det høyeste sykefraværet i hele OECD. Det er påfallende at vi er så syke. Det er ingen grunn til å tro at vi har det verre her enn andre steder, vi er jo det lykkeligste og rikeste landet i verden.

«Jeg er litt som en elefant i glasshus.»

Olaf Thommessen, leder i Bedriftsforbundet

Derfor har Bedriftsforbundet tatt til orde for en karensdag og 80 prosent lønn de første 16 dagene. Da dette ble innført i Sverige, ble korttidsfraværet halvert. Slik kan staten spare 15 milliarder i året, i følge beregninger gjennomført av NyAnalyse for Bedriftsforbundet.

– Jeg sier ikke at Norge er et land av skulkere. Jeg tror det handler om at vi må omfordele kostnadene av denne type fravær, – på arbeidstaker, arbeidsgiver og staten. Og så kan heller arbeidsgiver ta en større byrde på langtidsfraværet. Slik får også arbeidsgiver et insentiv til å få arbeidstakeren tilbake på jobb.

I DAG ER dette statens ansvar, og først og fremst statens problem.

Thommessen mener at når IA-avtalen nå reforhandles bør man gå nøye igjennom nettopp insentivene.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Slik det er i dag har heller ikke arbeidstaker noe insentiv for å få ned korttidsfraværet, fordi han får utbetalt full lønn av arbeidsgiver.

LEDEREN I BEDRIFTSFORBUNDET vil samtidig understreke at det er viktig å gjøre unntak.

– Vårt ønske er ikke å ramme noen, det er jo ikke slik at vi skal «ta de syke». Vi ønsker oss også flere unntak. Som for eksempel for helsepersonell eller for de med kronisk syke barn. La oss skyte med rifle og ikke med hagle. Slik at vi reduserer det totale sykefraværet, samtidig som de som trenger det blir bedre ivaretatt.

Men han har også medlemmer, bedrifter, som erfarer at det er høyere korttidsfravær knyttet til enkelte deler av året. Som inneklemte feriedager, 18. mai, – og mandager.

– Og som har opplevd at ansatte spør hvor mange sykedager de har igjen, sukker han oppgitt, før han gir signal om time out. Den lange kroppen er på vei ut av stolen og brekker nesten av på midten i et nys.

OLAF THOMMESSEN KAN bli oppfattet som en høylytt fyr. Eller som han selv sier det:

– Jeg er litt som en elefant i glasshus når engasjementet tar overhånd.

Han puster hardt igjennom nesa. Han vet hvor samtalen bærer nå, at han må veie sine ord. Interne konflikter i Bedriftsforbundet har blitt brettet ut i offentligheten, hans lederstil har blitt kraftig kritisert.

«Jeg har nok tråkket folk på tærne uten at jeg ønsket det.»

Da han ble ansatt som leder i 2016 var det for å snu en negativ trend, forbundet hadde mistet 30 prosent av medlemmene sine. Det var da Thommessen så et «vanvittig potensial».

Til å skape en stor og sterk organisasjon som representerer 90 prosent av norsk næringsliv, de små og de middels store bedriftene.

– Derfor mente jeg at det var nødvendig å endre en del ting ombord. Og det gjorde jeg.

Han reduserte staben, og skiftet ut nesten alle ansatte. Man blir ikke populær av det.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Når jeg har et stort engasjement får jeg litt skylapper. Det er helt sikkert riktig at jeg har glemt å se til siden litt her og der…Jeg tror nok mange vil si at jeg har mye å gå på når det gjelder sensitivitet. Han bryter ut i en høy latter. Selvironi har han nok av. Han blir fort alvorlig igjen:

– Jeg har nok tråkket folk på tærne uten at jeg ønsket det.

HVOR KOMMER DET voldsomme engasjementet fra? Mange vil kanskje tro svaret er fra moren, franskfødte Annette Thommessen, stifteren av NOAS, som var brennende engasjert i flyktning- og asylpolitikken.

– Det er lett å svare på det, det kommer fra Mohammed Ali, svarer Olaf Thommessen.

«En av mine egenskaper er at jeg evner å se forbedringspotensialer.»

Da han var rundt ti år leste han biografien. For Olaf var bokselegenden først og fremst en borgerrettighetsforkjemper. Enn mann med stor integritet. Det var da han leste om bokserens kamp mot rasisme at han for alvor fikk vekket rettferdighetssansen.

– Når jeg engasjerte meg i innvandring og integrering senere som voksen, handlet det mye om det samme. Det er noen tydelige paralleller mellom den norske innvandringsdebatten på 90-tallet og segregeringsdebatten i USA på 50-tallet, mener han.

SAMTIDIG BLE UNGE Thommessen opplært til å ta ansvar.

– Å ta samfunnsansvar var helt naturlig i min familie. Hvis det var noe det kunne rettes opp i, var oppfordringen «gjør noe med det, engasjer deg».

Han har alltid gått litt foran, som elevrådsformann på både barne- og ungdomsskolen. Som russepresident. Nestleder i Venstre. Generalsekretær i Plan. Det handler ikke om et ønske om å være leder, presiserer han:

– Der er det oppdragelsen kicker inn. Det dukker opp ting jeg må gjøre noe med. En av mine egenskaper er at jeg evner å se forbedringspotensialer. Jeg ser et behov som tenner meg. Å ta ledelsen blir en følge av dette. Jeg kan bare ikke la det være.