7 prosent vekst for ungdomspartiene siden 22/7

Mange av ungdomspartiene har aldri vært så store. Siden 22. juli kan Unge Høyre, Fremskrittspartiets Ungdom, Unge Venstre, Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis Ungdom, Rød og Grønn ungdom melde om 1.311 nye medlemmer. AUF, - som ikke har et fungerende kontor for tiden og dermed ikke kan presentere tall, opplyser at det i alle fall dreier seg om «flere hundre» nye medlemmer. Legger vi til grunn at AUF minst har fått like mange nye som Unge Høyre – 450 - betyr det at 1.761 unge mennesker har meldt seg inn i et ungdomsparti den siste måneden, ifølge tall Mandag Morgen har samlet inn denne uken - en vekst på 7,3 prosent (se tabell).

Moderpartiene har også opplevd økning i medlemstallet - rundt 4.000 nye.. 

Høyre har hatt den kraftigste veksten av alle, hvis vi ser bort fra Arbeiderpartiet, som ikke har oversikt over medlemsutviklingen den siste tiden. Totalt 1.150 har meldt seg inn i Høyre mellom 22. juli og 22. august. 

Del av en langsiktig trend

De fleste partiene antar at det er «de politiske» som hittil har sittet på gjerdet hva angår det å være medlem av et parti som nå har sluttet seg til. 

– Jeg regner med at det var mange av dem som allerede stemte på og hadde et hjerte for Høyre, men som nå vil engasjere seg, sier generalsekretær Lars Arne Ryssdal i Høyre til Mandag Morgen. Sammen med ungdomspartiet har han altså opplevd 1.600 nye medlemmer i Høyre på bare fire uker. 

– Foruten de unge, ser vi at mange av dem som melder seg inn er i generasjonen som kunne vært foreldrene til dem som ble drept på Utøya, sier han. 

Han tror masseinnmeldelsen og opplevelsene rundt 22/7 betyr mye for anseelsen for å drive frivillig politisk arbeid, og nevner blant annet at de som står på stand for partiet nå får mindre kritikk og flere saklige spørsmål. 

Imidlertid kan ikke hele veksten forklares med 22/7-effekten, tror Ryssdal.

– Økningen kommer også av at vi har hatt en kjempestor satsing på oppsøkende arbeid, som å ringe rundt og å banke på dører. Trenden med synkende medlemstall snudde i fjor, sier han. 

Valgforsker Jo Saglie ved Institutt for Samfunnsforskning bekrefter at det allerede før massakren på Utøya og bomben i Regjeringskvartalet var en svakt økende trend til flere medlemmer til partiene. Medlemsmassen hadde en kraftig nedgang på 1990-tallet, og på 2000-tallet stabiliserte medlemstallet i mange partier seg. 

Arbeiderpartiet er det tallrikeste, med vel 47.000 medlemmer, i tillegg til en ennå ukjent vekst. Partiet har så langt ingen ferdig oversikt som de vil offentliggjøre, men kommunikasjonssjef Pia Gulbrandsen i Arbeiderpartiet kan rapportere om mange innmeldelser.

Høyre og Fremskrittspartiet har begge rundt 28.000, mens de andre partiene har under 10.000 medlemmer. 

Både partiledere, generalsekretærer og forskere er i liten tvil om at den kraftige veksten i juli og august er en effekt av 22/7. 

– Det var rapporter om økte medlemstall fra noen partier også før terrorangrepet, men økningen vi ser nå, er så sterk at terrorangrepet må være årsaken eller utløsende årsak, sier Saglie. 

Tydelig sammenheng

At terror er hovedforklaringen på medlemshoppene i år bekrefter flere av ungdomspartilederne og partienes generalsekretærer. 

– Uken før 22. juli var det to innmeldelser. Uken etter var det flere hundre, sier Henrik Asheim, leder i Unge Høyre til Mandag Morgen. 

– På ett arrangement i Bergen alene fikk vi 50 medlemmer, og dette er langt mer enn normalt, også under en valgkamp, forteller han. 

Det samme sier Unge Venstres leder Sveinung Rotevatn: 

– Innmeldelsene er knyttet til 22. juli. Mange av dem vi har snakket med oppgir at de er Venstre-sympatisører som nå vil gjøre en ekstra innsats for demokratiet, sier han. 

Også for Elisabeth Løland, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), sier det er svært tydelig at innmeldelsene er knyttet til terroren. 

– Det var ikke noen selvfølge at det skulle bli sånn. Det kunne ha blitt motsatt, at ungdom rømte fra politikken fordi det plutselig ble farlig å være ungdomspolitiker i Norge, sier hun. 

– Det er neppe slik at folk som fra før var politisk uinteresserte, nå plutselig melder seg inn. Det er trolig heller slik at folk som har hatt en politisk interesse har fått det lille dyttet i ryggen som skal til for å gjøre alvor av å melde seg inn i et parti, sier valgforsker Saglie. 

– De nye medlemmene oppgir at de ønsker å engasjere seg, at de vil delta i demokratiet og at de har stemt på oss lenge. Mange har tidligere vært aktive og ønsker nå å være med å hjelpe til igjen, sier generalsekretær Geir Mo i Fremskrittspartiet.

Partisekretær, i SV, Silje Schei Tveitdal, sier mange av deres over 500 nye medlemmer alltid har hatt SV som sitt parti. 

– De forteller at de nå har meldt seg inn partiet fordi svaret på de grufulle handlingene er mer demokrati, sier hun. 

Medlemmene ryggraden

Få av partiene kan foreløpig si noe konkret om hvem de nye medlemmene er og hvor de kommer fra. Unge Høyre og Unge Venstre bekrefter at de «vokser der de allerede er store», det vil si i de store byene. 

Sosialistisk Ungdom er den med den klarest indikatoren på hvem de nye er: 

– 40 prosent av de nyinnmeldte er over 22 år, noe som er uvanlig for veksten i en valgkampperiode, der de fleste innmeldte som regel er i videregående skolealder, sier leder i Sosialistisk Ungdom, Olav Magnus Linge. 

Han mener medlemsveksten er avgjørende for at demokratiet fungerer, og sjelden har vel alle de politiske partiene vært så enige i at høyt medlemskap er viktig både for dem selv og for demokratiet generelt. 

– Den «politiske produksjonsprosessen» foregår i partiene. Medlemmer er ryggraden i en organisasjon og uten medlemmer forvandles organisasjonen til et markedsføringsapparat, sier Geir Mo i Fremskrittspartiet. 

Rotevatn i Unge Venstre sier at høyt medlemstall gir større legitimitet til de politiske prosessene og sørger for å sikre flere eierskap til politikken. 

Særlig de små partiene er avhengige av en kritisk masse av medlemmer. 

– For oss er medlemmene den viktigste ressursen vi har. Generelt sett mener jeg det er viktig at folk engasjerer seg i de politiske partiene, fordi mange beslutninger fattes mellom valgene, sier Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne, som har fått 110 nye medlemmer den siste måneden. 

– Det er et godt signal for folkestyre og demokrati at vår befolkning ser på partimedlemskap som en av de beste måtene å engasjere seg på, sier generalsekretær i Senterpartiet, Knut Olsen.

Vil det vare?

Men vil det nye, høye medlemstallet i partiene vare ved, og får det konsekvenser for politikken? 

– Det er selvfølgelig tusenkronersspørsmålet, sier Asheim i Unge Høyre. 

– Jeg tror mye henger på at partiene vet å utnytte og aktivisere de nye medlemmene. Det hviler et stort ansvar på oss til å ringe rundt og få dem med på aktiviteter, stands og valgkamp, og testen på om vi klarer det er nå i valgkampen, ikke etterpå, sier han. 

Etter valgkampen vil han og Høyre satse på skolering av de nye medlemmene og gi dem bedre innføring i de viktigste debattene, ikke minst også om de spørsmålene det er strid om innad i Høyre, sier han. Asheim tror nye krefter kan bety mye for hvem som stiller som kandidater på sikt. Han håper flere vil delta i de åpne nominasjonsprosessene innad i partiene. 

Leder i Senterungdommen, Johannes Rindal, tror at den politiske debatten i ungdomspartiene vil gå mer over fra enkeltsaker til mer grunnleggende diskusjoner om verdier. 

Løland i KrfU ser for seg at «Utøya-generasjonen» kan gi politikken en generasjon ungdommer som ikke bare er aktive i demokratiet selv, men som etter hvert som de blir eldre mener det er viktig at ungdommer er med, og dermed vil bidra til ytterligere rekruttering. 

Leder i Rødt, Turid Thomassen, både tror og håper de nye medlemmene kan endre hvordan politikken utformes i partiene. 

– Før kom mange med input til partiene utenfra, uten å være aktive. Det er gjerne de som nå har meldt seg inn i partiene. Det kan føre til nye stemmer i partipolitikken og åpne for mer bevegelse og annen input utenfra. På mange vis kan det åpne opp politikken, sier hun til Mandag Morgen. 

Fullt så mye forandring tviler forsker Jo Saglie på at det store medlemsløftet i 2011 vil gi. Konsekvensene blir nok mindre enn partiene selv ser for seg, tror han.

– Det får ikke nødvendigvis så store konsekvenser. Det har lenge vært slik at partiene diskuterer nye arbeidsformer og «åpnere» partier, men det har ikke fått følger i praksis. Fra før av vet vi at kun halvparten av partimedlemmene er aktive. Hvordan de som nå melder seg inn vil opptre kan vi ikke vite, men det er ikke sikkert at det kommer til å bidra til nye arbeidsformer. Når de nå har meldt seg inn i partier, kan det jo tolkes som en oppslutning om partienes tradisjonelle aktiviteter, sier han. 

Han får følge av Geir Mo, som har fulgt Frp gjennom mange perioder selv. 

– På sikt tror jeg, basert på erfaring, at det jevner seg ut igjen. Når statistikken for året skal gjøres opp tror jeg vi vil ha en del flere nye medlemmer enn i et «normalt» lokalvalgår, sier han, 

– Men på sikt tror jeg ikke vi vil se de store utslagene. Dessverre.