– Vi vil fortløpende vurdere hvordan NHO skal engasjere seg i dette spørsmålet, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, til Dagens Perspektiv. Foto: Moment Studio
– Ikke overrasket over at SMB Norge har klaget til ESA
Næringslivets Hovedorganisasjon selv er ikke blant dem som har sendt klage til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Heller ikke noen av deres landsforeninger, svarer Melsom på spørsmål fra Dagens Perspektiv.
– Dette er regler som rammer (også) våre medlemmer hardt. Både dem som leier inn og dem som leier ut, poengterer hun.
– Det er ikke overraskende at det er blitt sendt inn klage til ESA, sier Nina Melsom med henvisning til SMB Norges skritt.
Hun legger til at NHO «har full tillit til at ESA følger opp saken på en grundig måte» og opplyser at hovedorganisasjonen vil følge nøye med på utviklingen i saken.
– Vi vil fortløpende vurdere hvordan NHO skal engasjere seg i dette spørsmålet.
– Mangelfullt utredet
Akkurat som SMB Norge mener NHO at de endrede innleiereglene, som trådte i kraft 1. april i år, er «svært inngripende og at de rammer mange bedrifter».
– Vi har derfor forståelse for at bedrifter vil undersøke rettmessigheten av endringene, understreker NHO-direktøren og viser til at det er opp til regjeringen å håndtere Norges forpliktelser i EØS-avtalen.
– NHO legger til grunn at regjeringen har foretatt en EØS-rettslig vurdering av dette, men vi mener generelt at regjeringens forslag om å begrense innleieadgangen er mangelfullt utredet, sier Nina Melsom videre.
Få grove brudd på regelverket
Hun viser til Arbeidstilsynets sluttrapport etter at det hadde sett rundt 1.000 bemanningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidskraft nærmere i kortene. Tilsynet undersøkte særlig om det foregikk ulovlig innleie og forskjellsbehandling mellom fast ansatte og innleie.
Den ble gjennomført i fjor og viste få grove brudd på regelverket.
Overvåkingsorganet ESA følger nøye med på hvordan de tre EØS-EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein etterlever EØS-forpliktelsene sine, og kan på eget initiativ gå til sak dersom det oppstår problemer knyttet til reglene som gjelder det indre markedet – som for eksempel reglene for innleie av arbeidskraft.
ESA kan innlede en undersøkelse etter å ha mottatt en klage eller på eget initiativ. Undersøkelsen kan føre til en sak om brudd på EU-traktaten, for å beskytte rettighetene til både personer og selskaper.
Svarfrist 5. mai
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har allerede fått tilsendt en rekke spørsmål fra ESA om saken. Henvendelsen skal besvares innen fristen førstkommende fredag 5. mai, opplyser rådgiver Simen Gald på spørsmål.
EFTAs juridiske overvåkingsorgan har bedt om nærmere informasjon rundt endringene den norske regjeringen har foretatt i regelverket om innleie av arbeidskraft.
Det er opp til ESA å sette i gang med undersøkelser i slike saker på eget initiativ, eller på grunnlag av klager.
– Det er ikke uvanlig at ESA undersøker saker eller ber om utfyllende informasjon, poengterer Simen Gald.
ESA vil prioritere saken
Jarle Hetland, kommunikasjonssjef i ESA, bekrefter at kontrollorganet i Brussel har sendt en del spørsmål til den norske regjeringen. Og at ESA nå venter på svar.
– Hvor fort dette vil gå, er vanskelig å si, men det ligger i sakens natur at dette er noe som vi vil prioritere, svarer han på spørsmål fra Dagens Perspektiv.
Hele saken er altså fortsatt på undersøkelsesstadium.
Skulle EFTAs overvåkingsorgan i løpet av prosessen komme fram til at det er grunnlag for en traktatbruddsprosedyre, vil en formell ESA-sak gjennomføres i tre trinn.
1. ESA sender et formelt åpningsbrev som legger frem ESAs synspunkt om hvordan landet bryter med EØS-reglene, og gir landet mulighet til å svare.
2. Dersom saken ikke blir løst kan ESA sende en grunngitt uttalelse til landet, og be om at landet retter seg etter EØS-reglene.
3. Til slutt kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen, som har det siste ordet.
Dette kan imidlertid ta tid.
– For hvert skritt vil vi gå i ny dialog med norske myndigheter for å finne en løsning som er i tråd med EØS-retten, noe vi gjør i de aller fleste saker, understreker Jarle Hetland.
De nye innleiereglene i korte trekk
- Siden 1. april 2023 gjelder nye, strengere regler for å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak.
- For inngåtte avtaler gjelder en overgangsperiode på tre måneder.
- Det blir forbudt å leie arbeidskraft fra bemanningsforetak til arbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.
- Bedrifter kan ikke lenger begrunne leie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå med at «arbeidet er av midlertidig karakter», slik som ved sesongarbeid, prosjekter og topper i arbeidsmengden.
- Ved midlertidige behov er det kun tillat å leie inn fra bemanningsforetak til vikariat, eller etter avtale med tillitsvalgte for bedrifter som er bundet av tariffavtale med en stor fagforening (fagforening med innstillingsrett).
- Personer, som bedriften leier inn, har heretter rett til fast ansettelse etter tre års innleie, uansett hva grunnlaget for innleien er.
- Skillet mellom entreprise og innleie er nå gjort tydeligere og er blitt justert i loven.
- Det etableres en godkjenningsordning for bemanningsforetak.
- Det gjelder to unntak der det fortsatt er tillatt å leie inn fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter, også utenom vikartilfellene, og uten avtale med tillitsvalgte:
- innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for slik innleie med tillitsvalgte.
- innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt.
