Franzefoss vil overta den grønne ledertrøya i bransjen

­I 2019 feiret Franzefoss 100 år. Det året gikk startskuddet på en «endringsreise» som skulle snu det norske familieeide selskapet i en mer grønn retning.

De mange tiltakene og investeringene, som er gjort så langt, sparer samfunnet for store mengder klimagassutslipp, og har de siste tre årene gitt konsernet akkumulerte gevinster på rundt 300 millioner kroner, heter det i en pressemelding.

– Som en av landets ledende leverandører av løsninger for avfall og gjenvinning, pukk og grus, og med en visjon om å være samfunnets beste valg, er det helt naturlig for oss å være en sentral bidragsyter og ta en tydelig posisjon i det grønne skiftet, understreker konsernleder Truls Markussen.

Tre nyansettelser

Tre nye fjes skal bidra slik at Franzefoss oppfyller sin grønne ambisjon. Disse er Øyvind Moen, Nina Zimmer og Mats Kjøbli Kristiansen. Trekløveret har bakgrunn fra teknologibransjen, eiendom- og anleggsbransjen og den kommersielle og grønne omstillingserfaringen for å styrke selskapets posisjon i markedet, tror Markussen.

Øyvind Moen er hentet inn som ny daglig leder for Franzefoss Gjenvinning og kommer fra stillingen som administrerende direktør i Betonmast Eiendom. Nina Zimmer er ansatt i nyopprettet stilling som kommunikasjonssjef. 32-åringen har tidligere vært kommunikasjonssjef i Capgemini.

Mats Kjøbli Kristiansen begynte allerede i februar, som daglig leder i Franzefoss Pukk. Han har over 15 års erfaring fra teknologibransjen og kommer fra stillingen som administrerende direktør i PBC.

Forventningen er at disse tre kan bidra til at Franzefoss framover driver en mer effektiv og miljøvennlig produksjon.

Mats Kjøbli-Kristiansen, Nina Zimmer, konsernleder Truls Markussen og Øyvind Moen (fra venstre). Foto: Franzefoss 

Fra lineær til sirkulær

Det har skjedd store endringer i avfalls- og gjenvinningsbransjen de siste årene som har gjort det nødvendig for Franzefoss å omstille seg.

– Mye av det vi driver med handler om forvaltning av ikke-fornybare ressurser. Her har vi et ansvar med å formidle den kompetansen for å lykkes som samfunn, understreker Øyvind Moen.

Historisk har bransjen vært «skraphandlere», for deretter å få en konsolidering med noen store aktører som fokuserer på vekst. Nå er det et skifte fra vekst til økt lønnsomhet, samtidig som ressursene skal forvaltes på en bedre måte enn tidligere.

– Vi er derfor på en strategisk reise med mer aktive grep for å snu en lineær forretningsmodell til en sirkulær forretningsmodell som sikrer gjenbruk, ombruk og økt bruk av sekundære råvarer, så ressursene våre varer så lenge som mulig, skaper ny verdi og sendes tilbake i økonomien, forklarer Moen.

Forbedringsprosjekter

Målet er altså å få til en mer effektiv og miljøvennlig produksjon. Her er noen eksempler på hvordan:

• I Franzefoss Gjenvinning jobbes det mye med mottak og forsortering av avfall for å øke sorteringsgraden, slik at avfallet som leveres gir større verdi og ressursene varer så lenge som mulig.
• Franzefoss Pukk åpner nå for mottak av store mengder overskuddsmasser fra vei-, tunnel- og byggeprosjekter. Disse skal «videreforedles» og gjenbrukes i prosjekter. Å øke fokus på gjenbruk av stein bidrar til å redusere miljøbelastning, redusere behovet for boring og sprenging av stedlige ikke-fornybare steinressurser og sånn sett forlenge levetiden til bruddene våre, poengterer Mats Kjøbli-Kristiansen.

Endringene er basert på såkalt «lean-tankegang» hvor Franzefoss går opp verdikjeden for å forbedre og effektivisere produksjonsprosessen – for å jobbe smartere.

– Dette gir samfunnsmessige gevinster fordi vi får mer ut av naturressursene, samtidig som det øker lønnsomheten, legger Kjøbli-Kristiansen til.

– Disse forbedringsprosjektene har gitt oss et godt grunnlag for å gå inn i en ny fase hvor vi skal identifisere nye forretningsmuligheter og komme med innovative tiltak som skal akselerere overgangen til sirkulærøkonomien, forklarer han.

Franzefoss satser også på en grønnere produksjon innen pukk. Selskapet har blant annet investert i nytt mobilt produksjonsutstyr som gjør det mulig å flytte produksjonen inn i steinbruddet. Foto: Bård Gudim

Grønnere produksjon

Nina Zimmer peker på flere prosjekter som skal bidra til å realisere Franzefoss` høye miljø-ambisjoner:

• Grønn produksjon i pukk gjennom EPD-er og forbedringsprosjekter. EPD står for Environmental Product Declaration og er en miljøprodukterklæring, et kortfattet dokument som oppsummerer miljøegenskaper til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste og er alltid basert på internasjonale standarder.

I dag er det utarbeidet EPD-er for flere av selskapets pukkverk. Slik får Franzefoss bedre oversikt over utslippene sine, og ser hvordan selskapet på sikt kan redusere CO₂-avtrykket.

Med EPD-ene som utgangspunkt, har Franzefoss satt i gang flere forbedringsprosjekter. Et eksempel på dette er pukkverket på Bondkall. Her har selskapet investert i nytt mobilt produksjonsutstyr som gjør det mulig å flytte produksjonen inn i steinbruddet, nærmere der steinen tas ut.

– Dette har ført til en stor endring i behovet for interntransport av masser og dermed gitt betydelige reduksjoner i CO₂-utslipp og ikke minst lavere produksjonskostnader. Pukk har dessuten jobbet målrettet for å ta posisjon innen ressursbesparende ombruk av fremmedstein, mener Nina Zimmer.

Nullutslippsbiler

De neste fire årene skal Franzefoss investere betydelig i grønn omstilling av bilparken sin. I dag går over 70 prosent av lastebilene enten på biogass eller elektrisitet. Alle nye småbiler, som vare- og personbiler, er elektriske.

Franzefoss Gjenvinning har satt seg som mål for inneværende år at 20 prosent av bilene og maskinene skal være nullutslippsbiler. Innen utgangen av 2024 skal antallet nullutslippskjøretøy utgjøre 50 prosent av bilparken som vil bidra til å kutte CO₂-utslippene med 45 prosent.

I Franzefoss Pukk skal alle nye varebiler være elektriske.