Vil at doktorgradsstudenter skal bli mer attraktive for arbeidslivet

–   Formålet med utlysningen er å bidra til at doktorgradsstudentene blir mer attraktive i hele bredden av arbeidslivet. Det ønsker vi å oppnå gjennom økt samspill mellom akademia og andre samfunnsaktører gjennom forskeropplæringen, og gjennom utvikling av nye metoder og tilnærminger, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet. Hun opplyser at målet med nasjonale forskerskoler er å bidra til å fornye og forbedre norsk doktorgradsdanning.

Nasjonale forskerskoler er et supplement til institusjonenes egne doktorgradsprogrammer og  består av faglige nettverk der universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter deltar. Gjennom forskerskolene får ph.d.-studentene spesialiserte kurs, faglig veiledning og tilgang til faglige nettverk, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Har dere fått noen innspill fra næringslivet om hva slags type prosjekter som trengs fremover?

–   Forskningsrådet har en bred skjæringsflate mot næringslivet hvor vi henter innspill fra næringslivet på deres behov. I arbeidet med forskerskoler har vi også tatt utgangspunkt i nasjonale analyser om fremtidens kompetansebehov i samfunnet når vi har sett på hva slags prosjekter vi trenger fremover, sier Tveit.

De nye forskerskolene skal utvikle og bruke nye metoder og tilnærminger der formålet er å øke samspillet mellom akademia og andre samfunnsaktører. Hver av forskerskolene skal samarbeide med minst én partner i næringslivet i både offentlig sektor og andre organisasjoner.

Meningen er at nasjonale forskerskoler tilbyr opplæring til kandidatene, som supplement til institusjonenes doktorgradsprogrammer, og svært mange av doktorandene finner arbeid utenfor akademia etter avlagt doktorgrad, ifølge Mari Sundli Tveit.

–  Et mål med forskerskolene i denne utlysningen er å utvikle nye modeller for doktorgradsutdanning som skal sikre at kandidatene har kompetanse som er relevant for flere deler av arbeidslivet, ikke bare i akademia. Derfor har vi i utlysningen stilt krav om at forskerskolene skal samarbeide med aktører i arbeidslivet, sier hun.

Målet er altså å forberede kandidatene for en større bredde av jobbmuligheter arbeidslivet, gjennom bedre forståelse og kompetanse for arbeidslivets behov. Et overordnet mål med forskerskolene er generelt å styrke samspillet mellom forskningsinstitusjonene og andre sektorer i samfunnet, både næringsliv og offentlig virksomhet. 

Øremerker arbeidslivet

I forbindelse med utlysningen i 2021 ble 112 millioner øremerket tematiske områder der det er behov for å styrke forskningskompetanse med relevans for arbeidslivet. I tillegg ble det lyst ut 96 millioner kroner uten slike tematiske føringer. 

–   Nasjonale forskerskoler er en ordning som ble etablert i 2008. Forskningsrådet har til sammen hatt fire utlysninger, sist i 2016. Forskningsrådet vil fremover lyse ut midler til forskerskoler hvert tredje år, sier Tveit.

Det ble lyst ut til sammen 208 millioner kroner til de nye forskerskolene, men Innenfor én av porteføljene som hadde lyst ut penger, ble det ikke mottatt noen støtteverdige søknader. Beløpet som tildeles er derfor 192 millioner kroner, tilsvarende 12 nye forskerskole, opplyses det i pressemeldingen fra Forskningsrådet. De tolv forskerskolene som opprettes nå, får cirka to millioner kroner per år fra Forskningsrådet i inntil åtte år. 

Når det gjelder spørsmål om hvordan Forskningsrådet planlegger å følge opp de prosjektene som har fått støtte svarer Mari Sundli Tveit slik:

–   Forskningsrådet har en bred skjæringsflate mot næringslivet hvor vi henter innspill fra næringslivet Vi vil følge prosjektene nøye med årlige møter og samlinger, årlige rapporterer og alle vil bli midtveisevaluert etter halvgått løp.