Endelig endringer i hjemmekontorforskriften?

Karoline Amundsen Dystebakken er HR- og ledelsesråd­giver i Simployer.

SYNSPUNKT: Hjemmekontorordninger har kommet for å bli. Men hva som er gjeldende regler for dette er fremdeles uklart for dem som skal forholde seg til reglene i arbeidshverdagen.

Forslag til endringer i hjemmekontorforskriften ble sendt på høring våren 2021 med frist for å komme med innspill juli 2021. På samme tid ble påbudet om hjemmekontor lempet på, og vi hørte ikke noe mer om hjemmekontorforskriften eller endringer i denne.

Ikke behov for forskriften når påbudet oppheves?

Behovet for klart regelverk på dette området gjelder ikke bare under påbudsperioder, som vi nå igjen har vært inne i.

Arbeid hjemmefra har kommet for å bli. 8 av 10 ønsker å ha hjemmekontor minst én gang i uken, og mange virksomheter har innført eller vurderer å innføre det vi nå kjenner som «hybride løsninger». Noen med åpning for kun å arbeide hjemmefra hvis det lar seg gjøre.

Arbeidslivet har endret seg og regelverket må henge med.

Slik det er nå – og har vært i lengre tid – sitter mange på gjerdet.

Arbeidsgivere vi snakker med, viser gjerne til at det er så uklart hva som gjelder og hva som vil gjelde at det er bedre å avvente. Også når det gjelder tilleggsavtale.

Undersøkelse gjennomført av Akademikerne bekrefter dette: 92 prosent oppgir at de ikke har skriftlig avtale om hjemmekontor. Inngåelse av avtale skal bygge på frivillighet, og når noe er påbudt fremstår det unaturlig for mange at det da skal reguleres i avtale.

Ønsker at arbeidstidsbestemmelsene skal være like

I dag er det slik at det i forskriften er gjort unntak for noen av arbeidstidsbestemmelsene som følger av arbeidsmiljøloven, mens andre gjelder. Samtidig kan forskriften forstås slik at dersom man gjør begge deler – det som i dag gjerne kalles hybrid – så er det bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som gjelder. Men heller ikke dette er tydelig nok.

Etter å ha blitt lagt på is, har det nå vært møte mellom partene og departementet. I møtet ble det lagt frem ønske om samme type arbeidstidsbestemmelser (altså lovens regler) uavhengig av om man arbeider hjemmefra eller ikke. I høringen ba departementet om innspill på dette, uten at de kom med konkrete forslag. Mange høringsinnspill ga uttrykk for at det ikke er noen grunn til å ha to ulike arbeidstidsregelsett i arbeidsforhold.

Det kan virke som departementet nå ser det samme. Jeg syns det er rart at dette har tatt så lang tid.

Reglene rundt arbeidstid har skapt og skaper usikkert og gjør det vanskelig for arbeidsgiver å vite om man overholder regelverket.

Arbeidsmiljøloven gjelder uavhengig av hvor arbeidsgiver utfører arbeid ellers. Nå har vi en forskrift som oppfattes som å overstyre dette, og samtidig er vanskelig å forstå.

Stort behov for endringer

Når noe så grunnleggende er usikkert, må dette håndteres. Det har tidligere vært vist til at man ikke ønsker større endringer i regelverket før man har tilstrekkelig forskning på dette.

Forskning på arbeidsliv og arbeidsmiljø har alltid vært og er svært viktig. Men hjemmekontorordninger er allerede en del av arbeidslivet og det må reguleres på en god måte også mens forskningen fortsetter.

De mange høringsinnspillene viser jo også hva som er viktig at tas stilling til, og det angår svært mange i arbeidslivet. Dette er ikke en bølge som går over, men en endring som er kommet for å bli og som bør reguleres på rett sted; i arbeidsmiljøloven.

I tillegg til arbeidstid, får vi i Simployer også mange spørsmål om hvor langt ansvaret for arbeidsmiljøet i «de tusen hjem» strekker seg. Det er i beste fall uheldig at vi har et regelverk som skaper tvil om noe så viktig.

Det er ikke tvilsomt at kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder på hjemmekontor, men det er mange spørsmål om hva som ligger i det. Og når bare det fysiske arbeidsmiljøet er nevnt i dagens forskrift, skaper det en oppfatning om at kun er dette som skal oppfylles.

Det psykososiale arbeidsmiljøet er sentralt

Når det skapes tvil og usikkerhet om noe så grunnleggende som krav til det psykososiale, fysiske og organisatoriske i arbeidsmiljøet på hjemmekontor så bør det være en sak å få rettet opp i raskt. Det er like viktig som regulering av arbeidstid.

Mitt inntrykk er at svært mange ledere og HR ikke forstår hvorfor det skal være egne regler for arbeid ved hjemmekontor. Og slik regelverket er i dag; nærmest hybrid det også – skaper det mer forvirring enn klarhet.

Mitt inntrykk er også at arbeidsgivere ønsker seg mer klarhet. Slik det er nå, oppleves regelverket lite klart og vanskelig å forholde seg til, og gjør det vanskelig å være en hybrid arbeidsgiver. Det bør ikke være tvil om hva som gjelder for noe så grunnleggende som arbeidsmiljø og arbeidstid.

Vi trenger ikke å avvente ytterligere forskning for å gjøre reglene gode nok og enkle å overholde. Å ha et hybrid regelverk er kanskje ikke det vi trenger for det fremtidige hybride arbeidsliv. Men regelverk som er klart og tydelig og gjør det enklere å være en hybrid arbeidsgiver.