Dissentere, mangfold og nyskaping
Truls Liland er stipendiat ved NHH/Hauge School of Management (NLA Høgskolen)
SYNSPUNKT: Mangfold kan være en viktig driver for å utvikle nyskapende løsninger. Grupper med vidt forskjellige mennesker, som klarer å utnytte disse ulikhetene til noe positivt, har gode forutsetninger for å se problemstillinger med nye øyne. De kan derfor komme opp med nye ideer som fører til nyskaping.
Forskningsmessig er det gjort interessante funn om betydningen av dissentere i grupper. Som nevnt i innlegget Dissenterkoden: Gi rom for annerledestenkende viser flere studier at kvaliteten på beslutninger faktisk øker når motstridende synspunkter blir fremmet i prosessen frem til avgjørelsen tas. Det gjelder også når synspunktene til slutt viser seg å ikke stemme.
Men oppnår vi alltid gode resultater av mangfold og å lytte til dissentere? Her er det på sin plass å understreke at mangfold handler om mer enn å bare sette sammen en gruppe av mennesker som er ulike på en eller annen måte. Et viktig spørsmål å stille seg er om vi faktisk er interessert i å høre de ulike perspektivene og synspunktene hver og en av dem representerer og vurdere dem skikkelig som en del av beslutningsprosessen. Dette må være på plass for at vi skal se noe effekt av å slippe til meningsmangfoldet.
Dessuten er det selvsagt slik at dissentere må bidra konstruktivt og kreativt når de bringer inn andre perspektiver. Det er stor forskjell på å komme med «surmaget» kritikk og det å formidle et annet syn på en respektfull og verdiøkende måte. Fra innovasjonslitteraturen vet vi at nyskaping ofte skjer som en del av en kollektiv prosess. Men dette er avhengig av at deltakerne bidrar med sine ulike perspektiver på en konstruktiv måte. Dessuten at de blir formidlet underveis i prosessen i en fase hvor det er relevant og faktisk kan drøftes. Etter at beslutningen er tatt, er det ikke sikkert det er like nyttig å komme med nye perspektiver på den underliggende analysen alt bygger på.
En utfordring man kan møte på her er konformitetspress. Det er ikke alltid populært verkene å ha eller å kommunisere «avvikende» synspunkter. Siden man gjerne vil passe inn i et miljø eller i en organisasjon, er det derfor lett å tilpasse seg og ikke formidle det annerledesperspektivet man kanskje egentlig har. Dessverre kan man dermed ende opp med å miste nye og kreative løsninger som kunne bragt oss videre. I stedet ender vi opp med svar som alle er enige i, men fordi ingen dissentere stod opp og frontet andre synspunkter, ble de aldri vurdert.
Og for å ta det et steg videre: Hva med alle de gangene en annerledestenkende formidlet et helt annet syn, men ble avfeid, ignorert eller stoppet fordi innspillet ble karakterisert som upraktisk eller urealistisk. Det er selvsagt viktig å vurdere ulike forslag på en fornuftig måte, men hva om problemet egentlig var at det som ble sagt var så annerledes (enn det alle de andre tenkte) at det ble avvist. Som nevnt over, er det ofte, spesielt når det er større beslutninger som skal tas, verdt å gå noen ekstra runder for å vurdere alternative perspektiver, selv når disse viser seg å ikke være korrekte.
Vi trenger dissentere som utfordrer det etablerte tankesettet og bringer inn andre tanker og perspektiver. Våger vi å åpne for dette, er det gode muligheter for et reelt mangfold og at nødvendig nyskaping og utvikling kan skje.
