Tillitsbasert ­samarbeid blir viktigere når ­statsfinansene svekkes

Camilla AC Tepfers er partner og gründer i inFuture.

Perspektivmeldingen omtaler en lenge varslet krise. Megatrendene går feil vei for Norge. I årene som kommer vil inntektssiden av statsbudsjettet svekkes. Det blir lavere inntekter fra petroleumssektoren, og produktivitetsveksten har på 2000-tallet ligget på en brøkdel av hva den var i perioden 1970-99.

Utgiftssiden, derimot, øker i takt med et høyere antall eldre. Dette skjer samtidig som vi skal omstilles til et bærekraftig samfunn.

Forskjellen med denne meldingen, sammenlignet med tidligere, er at det ikke lenger er en fjern fremtid som beskrives. «Høyere vekst i regelstyrte utgifter og lavere vekst i inntekter innebærer mindre handlingsrom i budsjettene fremover», skriver Finansdepartementet. «Det nærmeste tiåret er det gjennomsnittlige årlige handlingsrommet ventet å bli om lag 4 mrd. kroner årlig, mot 21 mrd. kroner årlig i årene vi har bak oss».

Budskapet er tydelig. Det er tid for prioritering. Det er en prioritering sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets ikke hadde særlig tro på at vi ville lykkes med.

Mest sannsynlig, mente hun, så havner vi i det dårlige scenariet.

Det hvor vi bare halvhjertet går i gang med omstillingen og ikke tar skikkelig tak i de vanskelige konfliktene som skapes når noe må prioriteres ned. Det grusomme scenariet – hvor vi fortsetter helt som før, for at det så går riktig ille – det håpet hun vi ville klare å unngå.

Budskapet er tydelig. Det er tid for ­prioritering

Hvorfor så pessimistisk? Det gode scenariet forutsetter brede forlik. Siste store forlik var pensjonsreformen, hvor alle partier utenom Frp stemte for. Arbeids- og velferdsdirektoratet estimerer at utgiftene i folketrygden er 20 mrd. kroner lavere i 2030, enn de ville ha vært uten reformen. Det var før det ble vedtatt å øke alderspensjonene i 2021. Dermed illustreres problemet.

Forlik krever brede kompromisser. Hva velgerne fra opposisjonen mener om regjeringens arbeid kan indikere grunnlaget for slike kompromisser. Mener opposisjonsvelgerne at regjerningen gjør en rimelig god jobb, øker det sannsynligheten for at reformer og større tiltak overlever et regjeringsskifte. I 2013 mente annenhver opposisjonsvelger fra Høyre at regjeringen gjorde en god jobb, mens hver tredje av Frp-velgerne mente det samme. I 2017 var andelen opposisjonsvelgere som var fornøyde med regjeringen blitt mer enn halvert. Kun hver fjerde Ap-velger mente regjeringen gjorde en god jobb, og bare hver tiende SV-velger var enig.

I EU har polariseringen av politikken økt. I perioden 2006 til 2016 har 2,5 millioner stemmer beveget seg fra sentrum til ytterste høyre og venstre. I Norden fremstår polariseringen mindre. I hvert fall når vi måler langs den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Men velgernes synspunkter plasserer seg ikke nødvendigvis langs en slik akse. Tvert imot er det en rekke brennbare politiske saker som vekker stort engasjement.

I en EU-studie har man kunnet kartlegge polarisering ikke bare langs en høyre-venstre akse, men langs en multiakse, som tar hensyn til denne typen politiske spørsmål. Temaene forskerne har sett på er økonomisk liberalisering, restriktiv finanspolitikk, strengere lov- og ordenspolitikk, restriktiv innvandringspolitikk, strengere miljøpolitikk, utvidet velferdsstat og liberal sosialpolitikk. Resultatene er overraskende.

Både Danmark og Finland avdekkes som mer polariserte når man måler på disse politiske spørsmålene, enn når man bare ser på høyre-venstre-aksen.

Hvis politikken polariseres, svekkes vår evne til å foreta vanskeligere prioriteringer fremover. Meningsulikhetene blir så store at grunnlaget for brede forlik undergraves. Norge er ikke med i den ovennevnte EU-studien, men antagonismen overfor politiske meningsmotstandere har økt her til lands. I perioden 2013-17 er alle politiske partier i Norge mer mislikt. Bortsett fra kontrastpartiet Sp.

Vi har et høyt tillitsnivå i Norge. Hvis i klarer å verne om dette, har vi et godt utgangspunkt for å unngå Hauglands dårlige og grusomme scenarier. Med unntak for nå i koronakrisen, har befolkningens tillit til politikerne gått ned.

Kan vi bygge videre på tilliten koronaåret 2020 har skapt, eller vil vi se en valgkamp som fremmer uenighet fremfor uenighetsfellesskap?

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.