Stoler du på prosessen?

Ola B. Mannsåker er statsviter og selv omvarslet.

SYNSPUNKT. En FAFO-rapport fra 2019 viser at kun 7 % av arbeidstakerne har svært stor tillit til at arbeidsgivere håndterer en varsling rettferdig. Dette er lavt, for vi ønsker å tro at rettferdigheten seirer. Vi liker å tro at de gode kreftene vinner til slutt. Den som er slem, får med samme mynt. «Karma», sier barna når noen får som fortjent. Er mulig å stole på en rettferdig behandling i varslingsprosesser?

Troen på at det skal gå bra til slutt sitter dypt. Det er slik vi ønsker at verden skal være. Det gode skal seire. Skurkene får som fortjent. Fattige er late. Selv er vi er gode, flinke og dyktige. Derfor vil det gå oss godt.

Det er en stor misforståelse å tro at folk får det de fortjener

For å skape orden av verdens forvirring, bruker vi våre mentale evner. Vi skaper vårt eget narrativ. Mennesker trenger sammenhengende historier å holde fast i. Da forstår vi hva som skjer. Klarer vi det, gir verden mening.

Når virkeligheten skapes mentalt, oppstår kognitive skjevheter. Kognitive skjevheter er systematiske tankeavvik fra realitetene. Vår forestilling om at verden blir god, er en kognitiv skjevhet. Deilig når det skjer, men det er ikke gitt at noe som helst i verden vil ende godt.    

En kognitiv skjevhet preger likevel tankesettet vårt. «Just World Fallacy» kalles en kognitiv skjevhet som gjør det mulig for oss å møte en lite forutsigbar verden. Uttrykkene «stol på prosessen», «alle får som fortjent», eller «alle har den lønna de fortjener» er et tilsvarende uttrykk for den samme skjevheten.

«Just World Fallacy» er ideen om at et menneskes lodd i livet, er den skjebne som fortjenes. Dårlige ting skjer med dårlige mennesker. Gode ting skjer med gode mennesker. Det blir bra til slutt.

I 1966 publiserte Melvin Lerner og Carolyn Simmons en artikkel som dokumenterte denne effekten. Studien gikk ut på å la 72 studenter observere en jevnaldrende kvinne. Tilsynelatende fikk den observerte kvinnen elektriske støt når hun gjorde en oppgave feil. Kvinnens identitet var skjult og studentene var ikke i stand til å påvirke noe. Underveis og i ettertid skulle studentene beskrive kvinnens attraktivitet.  

Attraktivitet ble så målt opp mot ulike faktorer som påvirket studentenes vurdering. Varighet, tilsynelatende effekt og flere støt var noen av faktorene. Undersøkelsen viste at faktorene påvirket studentenes vurdering av kvinnens attraktivitet. Kvinnen var hele tiden uskadet, men studentene lagde et narrativ. De observerte at kvinnen i undersøkelsen gjorde feil etter feil. Derfor led hun. Som en konsekvens, ble kvinnen attraktivitet påvirket. Resultatene fra undersøkelsen bekreftet en hypotese om at et lidende menneske er mindre attraktivt.  

Lerners og Simmons’ forskning støtter opp om vårt generelle ønske om en rettferdig verden: Folk i vansker har seg selv å takke. Slik skapes et sammenhengende narrativ som reduserer usikkerheten i møtet med verdens kaos.  

Tilsvarende sammenheng skapes når vi hører om ledere som må gå. De kan takke seg selv. Det er vanskelig å tro at varslinger eller mistillitsforslag kommer ut av det blå. Ingen røyk uten ild. Troen på at vi lykkes om vi jobber hardt nok, lenge nok og smart nok er godt forankret, men er systematiske avvik fra virkeligheten.

Derfor er det en stor misforståelse å tro at folk får det de fortjener. Nyheter om ulike ledere har sjelden med enkeltpersoner å gjøre. Trekk inn miljøfaktorer, organisasjonsform, virksomhetens egenart, kontekst og rolleforventninger før du feller en dom. Bildet kompliseres, men gevinsten er en mer korrekt forståelse.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.