Ole Gunnar Solskjær sett med ledelsesbriller

Rune Glomseth er førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Norges politihøgskole.

SYNSPUNKT. Solskjær er en ualminnelig dyktig fotballtrener etter min vurdering. Han har hatt fotballskoa på, gått gradene som spiller og trener. Og han han topp utdanning som fotballtrener. Nå er det krise i Manchester United, og han settes på prøve som leder.

Hva han gjør, når og hvordan, og hva han ikke gjør, følges med argusøyne av både interne og eksterne aktører. Media er på. De lukter blod. Kommentatorer av ymse slag får armslag. Det faglige og personlige trykket på Ole Gunnar er åpenbart sterkt.

Gjennom flere år har jeg, som ikke er spesielt kompetent når det gjelder fotball og bare sånn passelig interessert, fundert på rollen som manager i fotballklubber. Nå forsterkes den interessen. Lederskap settes på prøve, mange interessenter spiller inn.

Managerrollen

Jeg har koplet på det jeg vet om management og leadership i denne funderingen og kommet til at det er en ganske omfattende lederrolle. Der stopper det. Nei, ikke helt, for jeg har stilt meg spørsmålet om managerrollen slik Ole Gunnar Solskjær fyller den er annerledes enn den han hadde i Molde, eller den Åge H har i Rosenborg eller Ståle S hadde i København.

Jeg forstår at det er forskjell, men jeg får ikke tak på detaljene. Felles er at de er trenere og leder for prestasjonsgrupper, og at de måles på de resultater de oppnår.

Selvsagt er jeg klar over at det er en formell side ved manager- og trenerrollen. Men det er også en personlig side ved den, altså hvordan den enkelte manager eller trener agerer i rollen og setter sitt personlige preg på den. 

Lederroller – løs oppdraget og ta vare på folkene dine

Hvordan har Ole Gunnar satt sitt preg på rollen som manager? Kjenner han Mintzberg og hans rolleteori eller Adizes lederroller? Bruker han noen av disse i sitt lederskap? Har han lest boken til den svenske professoren Mats Alvesson og hans kolleger om refleksivt lederskap der de omtaler perspektiver på lederskap; bla situasjonsbestemt, symbolsk, karismatisk og autentisk lederskap eller transformasjonsledelse? Tenker han som i Forsvaret: løs oppdraget og ta vare på dine folk? Kanskje.

Hva slags ledelsesfilosofi og verdier bygger han på? Hva vektlegger han? Hva vil han med sitt lederskap? Han vil sikkert gjøre en forskjell. Han vil vinne kamper og pokaler. Tillitsbasert eller oppdragsbasert ledelse, tenker han på det? Vet ikke, kanskje han skulle gjøre det. Kanskje det ligger en nøkkel der? Hvem vet. Nå er det kanskje bare handler om å overleve i rollen. Managerrollen i ManU henger i en tynn tråd for Solskjær, skal man tro media.

Handlingsrommet

Jeg har fundert på om fotballtrenere som Solskjær er opptatt av handlingsrommet, hva slags myndighet og rammer de har (faktisk sett og subjektivt opplevd). Og ikke bare bakrommet. Handlingsrommet er det forresten mange politiledere som er opptatt av i alle fall om man skal tro på det Karp, Filstad og Glomseth fant i sin studie av politiledere for noen få år siden. Hva slags handlingsrom opplever Ollie at han har nå? Hva slags ressurser kan han spille på og regne med? Tenker han på det i dag? Jobber han med å utvide handlingsrommet sitt denne uka? Neppe.

Pragmatisk leder

Jeg tror han både tenker og jobber praktisk med spillergruppa og sine assistenttrenere. Jeg tror han er på treningsfeltet, og gjør det han kan for at ManU skal vinne neste kamp. Jeg tror han er en pragmatisk person og leder. Han gjør det han kan og det han tror på. Jeg håper det er nok, men er ikke sikker. Jeg tipper han forsøker å løse oppdraget og ta vare på spillerne, og få fortsette som manager for ManU. Om han lykkes, vil tiden vise.

Støtte

Trolig har han vært i kontakt med sin mentor, sir Alex, og diskutert de utfordringer klubben og han står i? Kanskje har han fått noen gode råd både mht spillestil, samhandlingsmønstre, sin egen rolle og hvordan motivere spillerne til mer innsats, et hakk opp i prestasjon? Kanskje styret eller kolleger eller kompiser har tatt kontakt for å høre hvordan han har det, hvordan han tenker om situasjonen, tiltak og hva de kan bidra med? 

Når jeg tenker etter, er trolig styret mer kyniske. De har nok gjort en situasjonsvurdering og diskutert hva som må til for å få klubben på vinnersporet igjen. De har sikkert diskutert om Ole Gunnar Solskjær er rett person til det samt alternativer til han. Sportslige og økonomiske resultater kommer først. Personlige hensyn kommer i annen rekke.

Tap av garderoben

Uttrykket tap av garderoben er spennende. Det har jeg tenkt mye på de siste to årene. Jeg kan ikke huske å ha sett det i avisene før de siste 5-10 årene. Interessant og godt begrep sett i et ledelsesperspektiv. Jeg har moret meg med å overføre begrepet til arbeidslivet. Til politiet. Det åpner for refleksjon.

Når treneren mister garderoben betyr det, hvis jeg har forstått det riktig, at han eller hun ikke lenger har tillit og/eller legitimitet blant spillerne. 

De har ikke lenger tro på trenerens/lederens fotballfaglige, ledelsesmessige eller hans strategiske kompetanse. At han eller hun er den rette til å trene og lede dem. Treneren mister autoritet. Spillerne blir likegyldige til han eller henne. Treneren mister rett og slett sin faglige, ledelsesmessige og personlige kraft og evne til påvirkning. Trenerkraften og makten blir borte. Lagets prestasjoner synker.

Teskjekjerring-effekten og resirkulering

Jeg tenker at treneren blir som Teskjekjerringa, plutselig eller gradvis krymper han eller hun foran øynene på spillerne og støtteapparatet, og etterhvert også for klubbens ledelse og fansen, og ikke minst media.

Det hjelper kanskje litt å ha veldig god lønn, men arbeidsforholdet henger i en tynn tråd. Det er en del av spillet, eller hverdagen til trenere. Man får håpe at en trener eller leder har det godt og trygt på hjemmebane og et solid nettverk. Det kan være en buffer. Kanskje også noen andre ting i livet sitt enn fotball. 

Tja, det står kanskje en TV-stasjon klar med et tilbud om å bli ekspertkommentator. Det er det behov for. Men ikke sjelden kan vi se en sparket trener i en ny klubb etter kort tid, og der kan han eller hun ha raskt suksess. Resirkulering av fotballtrenere er en metafor jeg kommer på når jeg skriver dette. Mange eksempler på det både nasjonalt og internasjonalt.

Mye av trenerens identitet ligger i selve trenerrollen. Treneren finner mening og motivasjon i rollen og oppgavene. Han eller hun er fotballtreneren. Det er et yrke, men også en sterk identitet. Selvoppfatning og anseelse er også knyttet til rollen og til de prestasjoner klubben oppnår. Hvis treneroppdraget avsluttes, er fallet stort, spesielt om det er snakk om en toppklubb.

Når ledere taper garderoben 

Sånn er det kanskje med ledere også? Hva med politiledere? Hva med ledere i helse, utdanning og Forsvaret, og i en rekke private virksomheter? Jeg lurer.

Av ulike grunner kan kanskje en politileder miste både legitimitet og tillit. Hva skjer da? Hvordan oppleves det? Hva fører det til? Blir politimesteren fritatt for oppgaven? Får han eller hun midlertidige oppgaver i Justisdepartementet eller POD? Blir de forflyttet? Blir sjefen byttet ut for godt? Eller får lederen tilbud om en internasjonal stilling eller et opphold på Forsvarets Høyskole?  Hva med driftslederen og seksjonslederen? Ja, vi kan spørre. Etterforskningslederen blir raskt skiftet ut hvis og når hun taper garderoben og fansen.

Og media henger på

Tap av garderoben er en sterk metafor for meg. Den mener jeg kan overføres til de fleste organisasjoner uansett sektor. Tap av tillit blant fansen er heller ikke til å spøke med. De har makt og innflytelse. Det har enda ikke blitt en metafor. Kanskje det kommer? Det kan kanskje overføres til tap av tillit i et marked eller blant sterke og taleføre grupper av brukere?

Tap av fansen kan kanskje sammenlignes med tap av omdømme? Det er vi opptatt av i våre dager. Men en kommunikasjonsrådgiver hjelper ikke Ole Gunnar stort i disse dager, selv om det sikkert er noen som klør etter å kunne hjelpe, og tjene noen raske penger. Står en trener overfor tap av garderoben og fansen og tilliten i styret på samme tid, ja, da vet vi utfallet.

Jeg tenker på tapet av garderoben, de ledelsesmessige utfordringer og det presset Ole Gunnar Solskjær står i. Jeg har sympati med denne nordmøringen som er blant de mest kjente nordmenn, og som har nådd toppen som fotballtrener og fotballeder. Jeg liker han og beundrer han for hans prestasjoner både som spiller og trener. Jeg har også sans for hans personlige og menneskelige sider slik han blir framstilt. Jeg håper han rir stormen av, at han tar gode fotballfaglige og ledelsesfaglige grep og vinner tilbake garderoben, og fotballkamper.

Støtte fra en fjern bakspiller – intern tillit avgjør

Jeg ser meg ved denne teksten ikke som en kritisk venn, men mer som en stille og beskjeden bakspiller, kanskje en reserve, som fortsatt er på lag med Ole Gunnar Solskjær i garderoben. Jeg har tillit og ønsker Ollie det beste. Men det som teller er om han får fornyet tillit blant spillerne og i styret. Det skjer kanskje om ManU vinner fotballkamper.