Kan ledere styre ­organisasjoner til suksess?

Tom Karp er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

Å styre etter mål har fått mye oppmerksomhet innen organisasjons- og ledelseslitteraturen så vel som i praktisk utøvelse av ledelse. Målsettingsteori er en tankemessig motivasjonsteori der målets betydning og beskaffenhet er den sentrale motivasjonsfaktoren.

Flere forskningsprosjekter har konkludert med at det å bruke både kortsiktige og langsiktige mål, kan bedre menneskers selvtillit, effektivisere læring og utførelsen av enkelte oppgaver.

Mål er blitt en sentral størrelse innenfor ledelse.

Mål virker ikke for alle

Mål tjener likevel ikke alltid hensikten, hevder professor Lisa Ordóñez som har gått vitenskapelig til verks for å undersøke effekten av mål. En vanlig bieffekt er at klare mål lettere gjør at folk jukser og tar snarveier.

Professor Saras Sarasvathy, som har studert fenomenet, mener på sin side at ikke alle motiveres av mål. Mennesker har enten et årsaksbestemt tankesett (causally minded) eller et iverksettende tankesett (effectually minded). De som tenker årsaksbestemt, velger seg et mål og bruker tilgjengelige midler for å nå denne sluttilstanden, – de er instrumentelle. De som er iverksettere, motiveres ikke i samme grad av spesifikke og konkrete mål. De undersøker i større grad hva de til enhver tid har av ressurser, og ser så etter muligheter og neste steg.

Til tross for kritikken, kan mål tjene en hensikt for noen. De kan gi retning og en opplevelse av kontroll. At ledere gjerne vil ha kontroll, er et psykologisk fenomen som sitter dypt. De vil ha oversikt i en ustabil, turbulent, kompleks og kaotisk hverdag.

Styring og regulering

Mye strategi-, organisasjons- og ledelseslitteratur tar for seg grensesnittet mellom omgivelser og organisasjoner. Det handler om hvordan organisasjoner og ledere kan minimalisere usikkerhet ved å tilpasse og kalibrere organisasjonen til omgivelsene. Dette er prinsipper lånt fra naturvitenskap generelt og kybernetikk spesifikt. I ingeniørfag er kybernetikk styring og regulering av maskiner og systemer ved hjelp av tilbakemeldinger.

Ved å måle et systems nå-tilstand opp mot ønsket tilstand, kan vi beregne hvilke endringer som er nødvendige for at systemet skal bevege seg mot ønsket tilstand. Avvik korrigeres fortløpende med tiltak. Hyppigere justeringer sikrer stabilitet, demper svingninger og fører til styrt bevegelse mot ønsket tilstand.

Kybernetikk har også sammenheng med systemteori, et tankegods utviklet for å løse logistiske utfordringer under krigen. Hensikten var å øke effektiviteten og redusere usikkerheten. System i denne sammenheng betegner en sammenhengende helhet, eller en ordnet oversikt over en sådan.

En vanlig bi­effekt er at klare mål lettere gjør at folk jukser og tar snarveier

Systemteori i ledelse

De fleste organisasjoner kan forstås som en del av et større, åpent system, og de får tilført ressurser, informasjon og tilbakemeldinger som gjør at de overlever. Systemet søker likevekt, orden og balanse, og er definert av eksterne og interne rammebetingelser.

Systemtenkning er en forklaringsmodell som har bidratt til mange fagfelt, og teorien er i dag førende for hvordan mange ledere og forskere forstår organisasjoner.

Den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas hevdet dog at systemer er fremmedgjørende for mennesker gjennom tap av mening, men systemteori har fått mye gjennomslag innen ledelsesfaget.

En styringstung tid

I vår relativt styringstunge tid er det en stor tro på at vi kan styre organisasjoner dit vi vil. Ledelse er for mange blitt synonymt med målstyring, kontroll, tett oppfølging og detaljstyring, grep som kan defineres som styring.

Premisset er at ledere, konsulenter eller forskere kan forstå sammenhenger, og bruke denne innsikten til å forstå årsak og virkning. Ut fra kausalitet kan de planlegge intervensjoner, og bruke belønninger og sanksjoner for å styre.

Det behøver ikke nødvendig være bruk av såkalte harde faktorer som lønn, forfremmelse, nye titler, mer spennende arbeidsoppgaver, kontorplassering/størrelse, og på den andre siden degradering, tap av ansvar, så vel som oppsigelse.

Styring med myke faktorer

I økende grad styres det med bruk av myke faktorer som har til hensikt å appellere til noe større, skape mening, og motivasjon. Eksempler er strategier/mål/visjoner/ verdier, kompetanseoppgraderende kurs, oppmerksomhet fra ledere, delta på spennende workshops, samt på andre måter være en del av det gode selskap.

Spretter ikke arbeidstakere opp om morran og tror på visjonen, står de ikke inne for verdiene, blir de flaue når de hører organisasjonens «purpose», ja, da er de ikke en av oss, er den underliggende og ofte ikke utalte filosofien.

Det er en styringsfilosofi som kan skape avstand, forskjeller, inn/ut grupper, men som også gir ledere sanksjonsmuligheter.

Uansett, er tesen at organisatoriske systemer lar seg styre, regulere og kontrollere. Det er en tese som blir mer og mer krevende å finne støtte for når usikkerheten i omgivelsene øker, sågar øker radikalt. Det er også en tese som ikke tar hensyn til at alle ansatte ikke lar seg motivere av mål, noen lar seg til og med demotivere.

For mange ledere lener seg ene og alene på teknokrati, teknologi og styringsverktøy i sin ledergjerning, men det er ofte ikke nok. Skal vi lede mennesker mot noe vi ønsker å få til, må verktøykassa inneholde mer enn mål og styringsgrep. Det er det mange ledere som glemmer.

Referanser: Ordóñez, L. D., Schweitzer, M. E., Galinsky, A. D. og Bazerman, M. H. (2009). Goals gone wild: the systematic side effects of overprescribing goal setting. Academy of Management Perspectives, 23 (3), 82–87.

Saravathy, S. (2001). Causation and effectuation: Toward a theoretical shift from economic inevitability to entrepreneurial contingency. Academy of Management Journal, 26 (2), 243–263.

Artikkelen er også publisert i Kunnskap Kristiania, Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.