Jobb når og hvor du vil. Hvem tar vare på deg?

Nina Riibe er administrerende direktør i Econa.

SYNSPUNKT | Så fulgte lørdagsfri, kortere arbeidsdager, senioruke, pappaperm og betydelig mer medbestemmelse. Disse rettighetene er ikke kommet ut av arbeidsgivernes godhet, men av beinharde forhandlinger av fagorganisasjoner med ansatte i ryggen.

Vi liker å ta våre rettigheter for gitt. Men koronatiden har vært en vekker på at ingenting er så stabilt som vi liker å tro. Vi har opplevd store omveltninger og inngripen i hverdagen vi aldri trodde ville kunne skje, og mange av disse har skjedd på arbeidsplassen. Samtidig opplever samfunnet en fallende organisasjonsgrad. Det store spørsmålet er: hvorfor være fagorganisert i 2021?

Jeg representerer en gruppe med høyere økonomisk-administrativ utdanning. De fleste av oss har en jobb vi trives godt i, med gode betingelser og en lønn vi er brukbart fornøyde med. Hvilke kampsaker har vi igjen? Jeg er naturlig nok noe partisk i dette spørsmålet, men sender en stor takk til de som har gått før meg og sikret den tryggheten og fleksibiliteten jeg har i dag. Men vi er langt fra i mål.

Det nye arbeidslivet vil kreve helt andre fanesaker enn de som allerede er kjempet fram.

Det er lett å assosiere fagforeninger med streik, pamper og aggressive frontfigurer. Noen føler seg ikke hjemme her.

Da bør man tenke over at det gode vernet vi som arbeidstakere har i Norge, er nettopp kommet til fordi noen har gått i front.

Det veletablerte trepartsystemet, samarbeidet mellom fagforeningene, arbeidsgiverne og myndighetene, er selve nøkkelen til utviklingen av sunne og gode arbeidslivsbestemmelser for alle, både som leder og ansatt.

Man står rett og slett langt sterkere i arbeidslivet når man velger å være organisert. For dette er et valg alle har. Det er tillitsvalgte i private og offentlige virksomheter som er opptatt av dine rettigheter på arbeidsplassen, forhandler om lønn og hjelper deg juridisk om det skulle oppstå problemer.

Som fagorganisert er man en del av et fellesskap og nettverk, som tar kamper man aldri kunne gjort alene

Jeg ser på fagforeningsmedlemskap som en forsikring. Akkurat på samme måte som jeg forsikrer hus og hytte, for å forhindre at katastrofen blir enda større om det skulle begynne å brenne. Men i tillegg til å være en forsikring er organisasjoner som Juristforbundet, Tekna og Econa også mye mer.

Pandemien har lært oss at vi ikke lenger vet hva morgendagen bringer, og at vi raskt må kunne omstille oss dersom omstendighetene krever det. Kanskje vil vi på mange arbeidsplasser falle tilbake til det gamle mønsteret som vi hadde før pandemien, men jeg har i hvert fall tatt inn over meg at vi lever i tider med store endringer i arbeidslivet.

Hyppigere endringer stiller større krav til oss selv og ikke minst at vi har et ryddig arbeidsliv.

I dag går den store diskusjonen om hvorvidt man skal ha full rett til hjemmekontor eller om en hybrid ordning er det beste.

Forventes det at man er tilgjengelig 24/7 eller er det ok å gjøre seg utilgjengelig etter kl 16?

For i realiteten kan vi være «på» hele tiden. Hvem skal sørge for arbeidspress ikke går utover vår mentale helse? Her har både myndigheter, arbeidsgiverne og arbeidstakerne, ved deres organisasjoner en viktig jobb å gjøre. Slik at vi lander med en god balansegang som sikrer konkurransekraft, men også et vern som gjør den enkelte rustet til et langt og godt arbeidsliv.

Som fagorganisert er man en del av et fellesskap og nettverk, som tar kamper man aldri kunne gjort alene.  Slike fordeler kan ikke telles i kroner og øre slik de kommersielle avtalene gjør.

Viktigheten av å stå sammen, se inn i fremtiden, utveksle erfaringer enten det gjelder hvilken effekt AI får på jobbene våre, eller hvordan jobbene våre endres når arbeidsplassene blir mer digitale eller grønne, blir tydeligere.

Vi jobber med disse spørsmålene hver dag for å skape så trygge og forutsigbare rammebetingelser som mulig. Sammen står vi alltid sterkere og mer forberedt.

Alle trenger interesse- og fagforeninger.