Hvordan temme ­perfeksjonisten i deg og levere godt nok?

Ann Ahlqvist er høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. «Må du jobbe nå igjen, mamma? Skulle vi ikke gjøre noe morsomt sammen, da?», spør sønnen. Anne sitter nedsunket foran PC-en ved kjøkkenbordet, med dype furer i pannen. «Vent litt, jeg er snart ferdig», svarer hun. «Det er bare noe du sier», sukker sønnen, trekker på skuldrene og går sin vei.

Anne er skikkelig motivert til å gjøre en god jobb i sin nye rolle som avdelingsleder. Men, hun rekker ikke å bli ferdig med oppgavene sine i løpet av arbeidstiden fra 08.00 til 16.00. Hun tyr til både kvelder og helger for å holde tritt. I starten var det i orden for resten av familien. Men, nå har det utviklet seg til å bli et mønster hun ikke klarer å komme seg ut av. Stemningen på hjemmefronten surner. Selvfølelsen svikter.

Når perfeksjonisten i oss tar overhånd

Anne har en stor utfordring som hun deler med mange andre ledere. Hun må finne ut av hva som er godt nok, og ikke brenne seg ut ved å sikte mot det perfekte i alt hun gjør. Hun må lære seg å sette strek og bli ferdig med oppgavene.

Når vi ikke klarer å slutte med å finpusse på oppgaver og prosjekter, er det perfeksjonisten i oss som har tatt overhånd.

Tiden går. Vi er ikke så produktive som vi ønsker. Forskning viser at perfeksjonister lettere får høyere nivåer av stress, uro, utbrenthet, og depresjoner.

For å kunne levere skikkelig godt på de oppgavene som virkelig teller, så må du lære deg å senke ambisjonsnivået og levere godt nok på andre ­oppgaver

To typer perfeksjonisme

Forskere har identifisert to hovedtyper av perfeksjonisme:

• Perfeksjonisme for å oppnå fremragende resultater (excellence-seeking perfectionism) handler om å sette svært høye standarder for leveranser. Disse personene har ekstremt høye forventinger til seg selv. De har ofte tilsvarende høye forventinger til sine omgivelser.

• Perfeksjonisme for å unngå feil (failure-avoiding perfectionism) handler om å ha en overdreven frykt for å mislykkes. Disse personene er konstant urolige for å ikke levere godt nok. De bekymrer seg for å miste respekten fra andre om leveransene ikke er perfekte.

Hvordan er det med deg? Klarer du å levere god nok oppgaver, eller satser du som oftest på det perfekte?

For å kunne levere skikkelig godt på de oppgavene som virkelig teller, så må du lære deg å senke ambisjonsnivået og levere godt nok på andre oppgaver.

Godt nok på 1-2-3

Her kommer tre spørsmål og råd som har hjulpet både ledere og medarbeidere med å bevege seg nærmere et «godt nok».

• Hvor viktig er denne oppgaven i det store bildet? Bidrar den til at du kommer nærmere det overordnede målet? Hvis ikke, kanskje du ikke skal gjøre oppgaven i det hele tatt? Eller senke ambisjonsnivået på denne oppgaven.

• Hvilken kvalitet skal leveransen ha? Hva er den eksakte bestillingen? Hva er et minimum av kvalitet du må levere? Spør din leder tidlig i prosessen om hva som er godt nok.

• Hvordan skal du prioritere tiden din? Hvor mye tid har du til å utføre oppgaven? Hvor mye tid ønsker du å bruke? Sett av tid i kalenderen og hold deg til den.

Avklar forventninger

Noen ganger kan det være uklart hva oppgaven egentlig går ut på. Da er det viktig ikke å gå i fellen med bare å brette opp ermene og starte jobben. Ta en prat med han eller hun som har gitt deg oppgaven. Spør om både viktighetsgrad, forventninger til kvalitet og tidsfrist. Det kan spare deg for mye unødvendig tid og hjelpe deg til å prioritere.

Kanskje er det du selv som har identifisert oppgaven og skal sette i gang med å utføre den? Da er det ekstra viktig først å bruke formelen «Godt nok på 1-2-3» for å sikre deg hvor mye tid og energi du skal legge ned på den aktuelle oppgaven. 

For mange ledere og medarbeidere hopper bare ut i oppgavene og kjører på. Det er da tiden går.

Det er gjerne det ubevisste målet om det perfekte som vinker der fremme, selv om andre kanskje ikke engang legger merke til din streben eller gir deg æren for det.

Neste gang du er i gang med å starte en oppgave, utfordre deg selv med å spørre: Hva er et minimum av kvalitet du kan levere? Trenger du selv å skinne gjennom oppgaven? Ofte holder det med godt nok. 

Referanser: Curran, Thomas and Andrew P. Hill (2018): Perfectionism Is Increasing, and That’s Not Good News. Harvard Business Review, January 26, 2018. Hentet 10. februar 2021 fra https://hbr.org/2018/01/perfectionism-is-increasing-and-thats-not-good-news Knight, Rebecca (2019): How to Manage Your Perfectionism. Harvard Business Review, April 29, 2019. Hentet 10. februar 2021 fra https://hbr.org/2019/04/how-to-manage-your-perfectionism Swider, Brian, Dana Harari, Amy P. Breidenthal, and Laurens Bujold Steed (2018): The Pros and Cons of Perfectionism, According to Research. Harvard Business Review, December 27, 2018. Hentet 10. februar 2021 fra https://hbr.org/2018/12/the-pros-and-cons-of-perfectionism-according-to-research.

Denne formidlingsartikkelen er publisert i Kunnskap Kristiania, som er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin..

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.