Håp om vekst

Nina Riibe er administrerende direktør i Econa.

SYNSPUNKT. Etter valget fulgte sikkert tøffe forhandlinger i Hurdal, men selve maktoverføringen fra en regjering til en annen gikk fredelig for seg.

Som leder av en økonomorganisasjon, er vi muligens mer enn gjennomsnittet opptatt av at det skapes verdier, arbeidsplasser og at norsk næringsliv får gode vekstvilkår.

Det er spesielt to områder jeg vil nevne i den sammenheng.

Grønn omstilling

Norge ligger i toppsjiktet når det gjelder digitalisering og kan også ta en ledende posisjon innenfor bærekraft. Jeg vet ikke når slutten for oljealderen kommer, men at den dagen kommer er jeg overbevist om. En næring som har og fortsatt er viktig for norsk økonomi og dermed også norsk velferd.

Jeg håper den nye regjeringen er tøffe nok i sitt program for å nå Norges klimamål om reduksjon av Co2-utslipp med 90-95 prosent innen 2050. Dette vil nødvendigvis gjøre litt vondt for mange, at vaner og rutiner må endres.

Det er særlig tre forutsetninger som må til for at vi sammen skal klare den grønne omstillingen.

For det første, så må regjeringen samarbeide med næringslivet. Private bedrifter, organisasjoner og gründere ligger ofte langt fremme i den grønne omstillingen og har klart å utvikle et mangfold av grønne løsninger. Næringslivet har ikke tid til å vente på forskrifter, regler og lovendringer som kan ta årevis. Når næringslivet først bestemmer seg for noe, så setter det full fart! Det kan regjeringen lære noe av. Samtidig skal vi rose både nåværende og tidligere myndigheter for nettopp å ha presset frem regulatoriske endringer som bidrar til den grønne omstillingen. Men endringene blir ikke suksesshistorier før myndigheter og næringsliv kommer sammen og drar lasset i samme retning.

For det andre, så må det være lønnsomt å være grønn. Econa skal vise at bærekraft hører sammen med business. En bærekraftig bedrift og arbeidsplass er vinnerne fremover. Men ingen kan være grønne med røde tall. Regjeringen har mange verktøy som kan bidra til å gjøre bærekraft lønnsomt. Moms-fritak på reparasjon, økte skatter på forurensende produkter og tjenester, eller enda høyere krav ved offentlige anskaffelser, er gode eksempler på tiltak som kan hjelpe bedrifter mot en grønn hverdag.

For det tredje, så er økonomene essensielle i den grønne omstillingen. Kunnskap om bærekraft vil gjennomsyre de fleste tradisjonelle økonomifunksjoner innen kort tid, og da ser vi også nye krav til kompetanse og arbeidsoppgaver. Bærekraft har gått fra Powerpoint til Excel. I praksis er det økonomi og regnskap som skal løse informasjonsbehovet i overgangen til den grønne omstillingen.

Perspektivmeldingen som gir anslag for utviklingen frem mot 2060, peker også på at vi er færre hender som skal bære velferden for en større del av befolkningen fremover. Vi er altså avhengige av at vi finner nye næringer som kan bidra med sysselsetting og midler til fremtidig velferd.

Utdanning i verdensklasse

Norge ligger i toppsjiktet når det gjelder digitalisering og bærekraft. Dette fordrer at vi har en befolkning som følger opp med oppdatert kunnskap.

Skal vi lykkes med dette må vi ha utdanninger i verdensklasse. Vi er allerede gode på grønn energi, men trenger også oppdatering på andre områder. Vi vet allerede at oppstartsbedrifter som har økonomer med seg har en større sannsynlighet for å lykkes. Økonomers kompetanse er altså sentral i prosessen med å omsette gode ideer til arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter.

En bærekraftig bedrift og arbeidsplass er vinnerne fremover. Men ingen kan være grønne med røde tall

Selv om de fleste av dagens ledere har holdt seg oppdatert gjennom jobb, er det også et behov for akademisk forankret påfyll. Mange av oss som i dag er toppledere gikk ut av handelshøyskoler før fag og temaer som bærekraft, digitalisering og sirkulære forretningsmodeller sto på timeplanen. Det er viktig at folk med lav utdanning får mulighet til å videreutdanne seg, og omskolere seg. Men det er minst like viktig for folk med mastergrad og høyere utdanning å fylle på med ny kunnskap.

Arbeidsplassene må skapes. Da trenger vi mer enn fagskoler og omskolering. Da trenger vi også å trimme de som har høy utdanning fra før. Det blir dermed helt feil at diskusjonen går på hvor utdanningsstedene skal ligge i Norge. Vi må heller snakke om hva de skal inneholde.

Trepartssamarbeidet

Vi er også glade for at fagforeningsfradraget dobles. Uten sterke organisasjoner og trepartssamarbeidet vil ikke den norske modellen fungere. Så håper jeg at arbeidslivet får nødvendig smidighet og fleksibilitet, slik at ikke særinteresser står i veien for regjeringens fanesak nummer en: Arbeid til alle.