Er vi hekta på likes og antall følgere?

Sacha Lazimi er CEO og medgrunnlegger av Yubo.

SYNSPUNKT. Utbredelsen av sosiale medier i alle aldersgrupper har påvirket vår moderne atferd. I en verden dominert av digital kultur utvikler vi sosiale medievaner som både kan være nyttige, men også virke skadelig når det kommer til vår psykiske helse.

Pandemien har også tvunget vår digitale kultur til å utvikle seg videre. På mange måter har den definert hvordan folk benytter seg av sosiale medier for oppmerksomhet på nettet. Vi har vært innelåst i flere måneder, og med det har atferden vår – både av og på internett – endret seg.

Bildebaserte plattformer og «likes-kulturen» de fremmer, har skadelige effekt på vår mentale helse – studier har vist at bruk av sosiale medier som blir «vanedannende», kan ha direkte skadelig effekt på ungdoms psykiske helse.

Alle mennesker deler et medfødt behov for å knytte seg til andre, og siden vi er sosiale skapninger har vi alltid søkt godkjennelse fra likesinnede

Ettersom vi nå lever i en verden der vi forventes å presentere svært kuraterte versjoner av oss selv, risikerer brukerne å bli besatt av å finne måter å oppnå den perfekte livsstilen, og ikke minst likes og oppmerksomhet. For å bryte avhengigheten må samfunnet være innstilt på hva som skjer og jobbe med det. Balansen mellom det virtuelle og ekte må gjennomgås og promoteres via sosiale plattformer med hensyn til brukernes eget beste.

Psykologien bak sulten etter «likes»

«Likes» på sosiale medier har blitt en rask måte for oss å kommunisere med andre, og signalisere vårt behov for validering og godkjenning med et enkelt klikk. Mange studier har undersøkt hva som skjer i hjernen vår når vi deltar i disse aktivitetene. Alle mennesker deler et medfødt behov for å knytte seg til andre, og siden vi er sosiale skapninger har vi alltid søkt godkjennelse fra likesinnede.

I en artikkel skrevet av Harvard University-forsker Trevor Haynes, kommer det frem at når vi mottar «likes» på sosiale plattformer, forbinder hjernen vår dette med en hyggelig opplevelse og frigjør derfor et «feel-good»-hormon som kalles dopamin. Dette er også det vi opplever når vi spiser favorittmaten vår eller åpner en god vin, noe som forklarer hvorfor vi aktivt oppsøker den følelsen igjen og igjen.

Det sier også noe om hvorfor det kan føre til vanedannende tendenser hos noen. Videre forskning har også funnet ut at det å gi og motta «likes» aktiverer belønningssenteret i hjernen. Denne positive anerkjennelsen er den samme følelsen vi får når vi trener eller oppnår et angitt mål, som ytterligere fremhever hvordan disse enkle handlingene på sosiale plattformer kan utløse følelser av bekreftelse.

Det er nyttig å være klar over at årsakene til denne sulten etter å få positiv respons fra andre, dreier seg om noen veldig grunnleggende elementer i mennesket, som avhengighet, ønsker, bekymring og glede.

1,13 billioner likes har blitt delt ut på Facebook siden det ble lansert i 2004. Det er 4,5 milliarder hver eneste dag og 3 125 000 nye likes i minuttet. Det er lett å føle seg tvunget til å sammenligne våre egne antall likes med andre, og hvis vi ikke får så mange, kan vi føle oss utilstrekkelige. Det er viktig at brukere og plattformer nå tar grep for å sikre at vi ikke gir etter for en overavhengighet av bekreftelse fra de virtuelle verdenene vi har skapt.

Selfie-tillit - Å beholde din selvfølelse i en virtuell verden

Ettersom bruken av sosiale medier fortsetter å øke i alle aldersgrupper, må vi sikre at vi ikke begynner å erstatte prestasjoner fra det virkelige livet med den virtuelle illusjonen om egenverd.

Det er tusen måter å skryte av lykke på i sosiale medier, men færre for å uttrykke nederlag. Mer må gjøres for å minne brukerne om at folk bare lar deg se det de vil at du skal se, og det meste av det vi ser på disse plattformene er ikke en ekte refleksjon av det virkelige livet.

Sosiale plattformer plikter å oppmuntre brukerne til å presentere autentiske versjoner av seg selv, og tilby plattformer der autentisk innhold kan deles uten bekymring for hvordan det vil bli mottatt. Det er også enkle grep som brukerne kan ta for å eliminere følelsene av FOMO (fear of missing out / frykt for å gå glipp av noe journ.anm) og andre negative effekter som det å konstant sjekke telefonen kan føre til. Ved å sette den på pause eller slå av varsler, får du et pusterom fra forstyrrelsene. Å avfølge eller skjule de kontoene fra feeden som trigger følelsen av lav selvtillit, vil bidra til å stoppe selvdestruktiv atferd som sjalusi og sinne.

Brukere bør ikke legge til nok et element av press ved å anta at nøkkelen er å gå «cold turkey» og legge bort telefonene for alltid, men heller endre tankegangen til et mer positivt et, samt det å gi seg selv en pause, som vil bidra til å fremme positive handlinger og valg.

Et liv uten «likes» – ta sosiale medier tilbake til der det startet

Det virker som om sosiale medier stadig dreier seg mer om å like og bli likt, enn å være et sted der man kan opprette ekte relasjoner og dele informasjon, som tross alt er det opprinnelige formålet.

For å bryte avhengigheten til likes, må samfunnet jobbe sammen for å finne en sunn balanse mellom det virtuelle og ekte, og dette må fremmes via sosiale plattformer for å sikre at vi bruker dem på en sunn og trygg måte.

Vi ser en økning i etterspørselen etter sosiale rom som steder man kan opprette meningsfulle relasjoner til andre. Dette gjelder særlig Gen Z og Millennials, som har vokst opp som de første digitale innfødte og nå er sultne på ekte online-interaksjoner uten presset om likes. Dette er grunnen til at vi designet Yubo som et sted for Gen Z å sosialisere på nettet på en autentisk måte. Vi ville gi dem en plattform der deres stemmer blir hørt, helt fritt for influensere, likes og annonser.

Siden Yubo er en plattform for livestreaming, fokuserer vi på å tilby en plass der brukere kan knytte bånd via felles interesser. Vi tilrettelegger ikke for muligheten til å like innhold, faktisk har vi ikke engang varig innhold på plattformen. I stedet fokuserer brukerne på å skape relasjoner - ikke følgere – med personene de møter på plattformen.

Våre digitale verktøy bør være steder som gjør det mulig å uttrykke oss på positive og sunne måter – hvis vi tar grep for å tilbakeføre sosiale medier mot det grunnleggende, vil vi forme hvordan vi alle får kontakt med andre samt utvikle relasjonene med oss selv i årene som kommer.