En levedyktig sivilisasjon krever siviliserte borgere

Øystein Blymke er tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementet.

SYNSPUNKT. Det skrives og menes mye om den vestlige sivilisasjons tilstand for tiden. I en leder her i DP 5. januar gir redaktør Magne Lerø en kortfattet redegjørelse for noen av nåtidens mest omtalte sivilisasjons-forskere. Blant dem idehistoriske, filosofiske og statsvitenskapelige forfattere som har utgitt bindsterke verk om den vestlige sivilisasjons historie, status og skjebne.

I denne artikkelen begrenses spørsmålet om den vestlige sivilisasjons skjebne til et spørsmål om vestens demokratiske verdier og frihetsidealer er i akutt fare. Kan demokratiet overleve dagens populistiske og fakta-fornektende strømninger? Sett i lys av hvor skjøre de viser seg å være?

Når enkelte statsledere, politikere, og et hopetall borgere med dem, viser slik forakt for sannheten og ansvarligheten. En forakt for verdier og idealer med opphav i ideene fra den franske revolusjon. Ideer om demokrati og frihet, videreforedlet og grunnlovfestet i USA, med Frihetsgudinnen på Liberty Island NY som symbol. En symbolsk gave, skjenket til den nye frie verden fra Europa, av det franske folk.

For at et symbol om demokrati og frihet skal kunne leve og virke i et samfunn, må det finnes ansvarsfulle politiske ledere og borgere som er i stand til å omsette symboler til aktiv politisk handling. Et moderne vestlig demokrati tåler ikke å bli ledet av egenrådige maktmennesker. Selv i et demokrati kan makt gå til hodet på folkets tillitsvalgte.

Mange vil gjenkjenne uttrykket «L`ètat cèst moi» - staten det er meg. Et uttrykk som bør tilhøre fortidens konge- og fyrstedømmer, engang personifisert av den franske solkongen Ludvig XIV.

Skulle dagens politiske ledere, enten de er presidenter eller statsministre, føle seg beføyet til å klusse med maktfordelingsprinsippet, vil våre demokratiske verdier og frihetsidealer fort kunne settes i spill.

Et «sivilisert» vestlig demokrati er ikke bare avhengig av at maktfordelingsprinsippet er forstått og respektert av politiske ledere, og av landets borgere. Demokratiet krever også et gjensidig tillitsforhold mellom «staten» og den enkelte borger. Et tillitsforhold bygget opp rundt alle de demokratiske prinsipper som retts-staten har institusjonalisert

I en demokratisk styrt rettsstat står rettssikkerheten sterkt. Det innebærer en forutsigbar politikk, en forutsigbar lovgivning, og en forutsigbar atferd, både fra statens -myndighetenes side, men også fra den enkelte borger sin side.

Demokratiske ideer og verdier er godt befestet, både i Europa og USA: Men så skjer det nesten utenkelige og ufattelige. At den grunnlovfestede samfunnskontrakt mellom stat og borger nærmest går i oppløsning over natten. Og det i et land som USA. Den vestlige verdens forbilde for demokrati og frihet. Et land der demokratiske tradisjoner har vært nedfelt og praktisert helt siden 1787. Så opplever verden, at en århundrelang demokratisk tradisjon kan bli skadeskutt av en manns verk. Av en mann som har fått lov å eksponere sine helt aparte-spesielle personlighetstrekk, narsissistiske hevder mange, i år etter år. En president til og med, valgt av folket. En mann som gjennom sitt tradisjonsrike parti har kunnet bedrive en respektløs manipulasjon med sannheten. Og helt uten at kunnskapsrike, siviliserte, og anstendige mennesker, politikere som borgere flest, har satt ned foten. Kan slikt virkelig gå an!

Ja, dessverre kan det det. Januardagene i Washington DC viser at «makta rår». Godt ledsaget av politisk feighet og servilitet har den bisarre makta spredd seg som en pandemi, langt inn i demokratis innerste korridorer.

Demokratiets sårbarhet, og trusselen mot den vestlige sivilisasjon har det vært skrevet mange og gode bøker om. Idehistoriske, filosofiske så vel som statsvitenskapelige bøker. Stort sett har det dreid seg om makroanalyser som i seg selv er interessante og nyttige, men som bør suppleres med de mer mikro-orienterte analysene. Dvs. individrettede atferdsanalyser av politiske maktmennesker. Om hvordan deres sluhet og manipulerende opptreden kan forlede og fordumme folket, og dermed velte en århundrelang demokratisk tradisjon.  

Januardagene i Washington viser at «makta rår». Godt ledsaget av politisk feighet og servilitet har den bisarre makta spredd seg som en pandemi, langt inn i demokratis innerste korridorer

Renessansediplomaten og den politiske filosofen Machiavelli skjønte dette. Om å studere, og stimulere den politiske leders maktbegjær. Machiavelli så derfor vel så mye konkret på hvordan «reven opptrer i hønsegården» (ref filosof Trond B Eriksens tittel på sin bok om Machiavelli) som å analysere de store utviklingslinjer i vestens politiske tenkning.

For Machiavelli var det vel så viktig å peke på de muligheter et makt-menneske har for å kunne opptre like listig, snarrådig og utspekulert som reven i hønsegården. «Fyrsten», en av Machiavellis mest kjente bøker, er omfavnet av filosofer, idehistorikere og statsvitere. Kanskje en og annen statsleder i et moderne demokratisk land også har tatt seg tid til å lese boken. I så fall vil han kanskje møte både seg selv og reven i døren eller i gården

Hvor snedig og manipulerende demokratisk valgte, politiske ledere i dag opptrer er det sikkert mange meninger om. Uansett, en bedrøvelig sannhet, gjeldende for mang en respektabel borger, er dessverre, at hvis en usannhet gjentas ofte nok av en politisk leder eller et politisk parti borgeren velger å være lojal mot, vil løgnen sakte, men sikkert konvergere, og bli til en sannhet..

Ytringsfrihet er en selvfølgelig rettighet i et velfungerende vestlig demokrati. Men, ytringsfrihet kan også brukes, til å spre usannheter, hat og andre ulovlige ytringer. Det er både vanskelig og dilemmafylt i et demokrati, å trekke opp «riktige» genser for hva som er misbruk av ytringsfriheten eller passabelt.

En bedrøvelig sannhet er dessverre, at hvis en usannhet gjentas ofte nok av en politisk leder eller et politisk parti borgeren velger å være lojal mot, vil løgnen sakte, men sikkert bli til en sannhet

I USA har imidlertid det paradoksale skjedd at det ikke bare er staten/rettsvesenet, men også private aktører (Facebook og Twitter) som ser seg berettiget til å trekke grensene for hva borgerne kan ytre seg om. Kun med hjemmel i egne etiske regler kan til og med presidenten stenges ute fra å ytre seg, over deres sosiale kommunikasjons-plattformer. Virkelig til ettertanke; Når til og med den øverste leder for landets utøvende makt kan falle i unåde, og det for en privat aktørs oppfatning av hva som sømmer seg å si til det amerikanske folk. Da er det virkelig grunn til å snakke om paradokser og dilemmaer i demokratiets og ytringsfrihetens gode navn og rykte.

Avslutningsvis kan følgende spørsmål stilles: Vil våre vestlige demokratiske verdier og prinsipper kunne ta varig skade av Trumpismens og populismens herjinger, «over there» og her? Ikke nødvendigvis. For heldigvis kan mye tyde på at historien og de grunnleggende demokratiske verdier nok en gang seirer over den narraktige, manipulerende og populistiske politikks fanebærere. Det gjelder bare at enhver samfunnsengasjert borger er sitt demokratiske ansvar bevisst. Det betyr å være på vakt mot ethvert politisk leder som lover mer enn han påviselig kan holde, snakker mot bedre vitende, eller forsøker å innbille sine velgere at hans oppfatning av faktum, og av hva som er sosialt og økonomisk rettferdighet her i landet, representerer sannheten med stor S.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.