De tillitsvalgte – den norske modellens gull
Erik Kollerud er leder i YS.
SYNSPUNKT. Denne spalten skrives fra Arendalsuka, norsk samfunnslivs årlige festival og fesjå. I et valgår som i år vandrer partilederne og menige stortingskandidater fra debatt til debatt og snakker om egen politikks fortreffelighet.
Et tema de fleste er innom, og som tegner til å bli en av de store valgkampsakene, er Forskjells-Norge. De økonomiske forskjellene mellom oss har økt noe det siste tiåret. Samtidig viser de fleste undersøkelser at nordmenn liker små forskjeller.
Arbeidslivet er en arena der forskjeller mellom oss kommer tydelig frem. Den viktigste forskjellen er om du er utenfor eller innenfor arbeidslivet. Å få flere i jobb er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for å minske forskjellene og sikre økonomisk trygghet for flere.
Blant de av oss som er innenfor arbeidslivet og i jobb er det også økonomiske forskjeller. Men sterke fagforeninger og høy tillit har gitt oss en svært sammenpresset lønnsstruktur.
I Norge kan du leve ganske greit av nesten hvilken som helst jobb så lenge du jobber fulltid.
De aller fleste er også fornøyd med jobben sin, og har en god balanse mellom jobb og fritid. Det norske arbeidslivet, der vi utvikler samfunnet sammen, der arbeidstakere og arbeidsgivere gjennom forhandlinger finner løsninger som over tid tjener oss alle, er noe vi har bygget opp over lang tid. Ser man det store bildet og sammenligner Norge med landene rundt oss, har vi små forskjeller og et trygt arbeidsliv. Den er det som er den norske modellen.
Midt i denne modellen står de tillitsvalgte. Uten de tusener på tusener av tillitsvalgte, de fleste av dem ulønnet, hadde vi ikke hatt lokalt partssamarbeid, lokale lønnsforhandlinger eller arbeidsmiljøutvalg. Vi hadde ikke hatt kompetanseutvalg, eller samarbeid om tjenesteutvikling. Vi hadde ikke hatt trygghet for at noen tar kampen for oss hvis vi ikke har det bra på jobben. Vi hadde ikke heller hatt en rekrutteringskanal av medlemmer til forbundene og hovedorganisasjonene som fører forhandlinger med arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene. Uten de tillitsvalgte hadde vi ikke hatt noen norsk arbeidslivsmodell. De er både grunnfjellet og gullet.
I forrige uke besøkte jeg en arbeidsplass der de hadde brukt pandemien til å kompetanseheve nesten halvparten av arbeidsstyrken. De hadde tatt folk tilbake fra permittering og heller gitt dem fagbrev, høyskolekurs og økt datakompetanse.
Bedriften var tydelig på to ting: De så at dette var en svært god investering for bedriften. Og: Dette hadde ikke skjedd hvis ikke de tillitsvalgte hadde krevd det i forhandlinger og vært en viktig medspiller i å utvikle tiltakene. Dette er et av utallige eksempler på at samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelse gjør bedriftene bedre. Men sånn er det dessverre ikke overalt.
I YS Arbeidslivsbarometer, som Arbeidsforskningsinstituttet utarbeider på oppdrag fra YS, har vi i 13 år blant annet målt hvordan tillitsvalgte har det.
Et av spørsmålene vi stiller, er om de tillitsvalgte opplever å bli respektert av ledelsen.
I 2009 svarte rundt 70 prosent ja på dette spørsmålet. I år ligger andelen i år på 55 prosent, altså en reduksjon på 15 prosentpoeng over 13 år. Denne reduksjonen har ikke skjedd over natten, men har vært jevnt synkende over tid.
Dette uroer meg. Hvis denne utviklingen fortsetter, forvitrer modellen vår.
Hvis tillitsvalgte ikke møtes på en ordentlig måte og respekteres av arbeidsgiver, vil færre ønske å være tillitsvalgt og partssamarbeidet svekkes.
Det samme vil tilliten mellom ansatte og ledelse på arbeidsplassene. Og forskjellene vil øke fordi den koordinerte lønnsdannelsen vil bli mindre koordinert.
Så til dere arbeidsgivere som leser dette, ta vare på dine tillitsvalgte. Ta dem på alvor. Det er ikke bare din plikt som leder, men er en av de viktigste investeringene du kan gjøre. Det er gullet ditt.
