Bruk modellen, Jonas

Erik Kollerud er leder i YS.

SYNSPUNKT. I skrivende stund sluttføres regjeringsforhandlingene mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdal, og Norge får snart en ny regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister.

Den nye regjeringen arver mange utfordringer fra den forrige: Parisavtalens mål om reduksjon i klimautslipp kommer stadig nærmere. Vi blir nødt til å være hardere i klypa og omstille oss raskere i årene fremover om vi skal nå det målet. Statens utgifter til pensjoner og velferd øker mer enn inntektene våre, og handlingsrommet på statsbudsjettet krymper. Selv om sysselsettingen øker etter at pandemien har sluppet taket, har vi fortsatt mange som står utenfor arbeidslivet. Oljealderen ser ikke ut til å være over med det første, men vi aner konturene av en fremtid der landets mest lønnsomme næring ikke lenger er like lønnsom. 

Den norske modellen

Alt dette er velkjent for de som sitter i Hurdal. Heldigvis. Dette er felles utfordringer som må løses i fellesskap, uavhengig av politisk farge. Hvordan politikken skal se ut og hva de konkrete tiltakene skal være, er det mange meninger om. For meg er det derfor viktigere at vi blir enig om hvilken prosess vi skal ha for å komme frem dit vi vil. Det fine er at vi allerede har en meget velegnet metode som er kjent for de fleste og testet gjentatte ganger, i medgang og i motgang over mange tiår. Kjært barn har mange navn, men vi kjenner den best som Den norske modellen, blant annet operasjonalisert gjennom partssamarbeidet, sentralt og lokalt. 

Nye utfordringer krever nye svar og alle må høres. Lokalt, regionalt og sentralt

Under koronakrisen har samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og regjeringen vært ekstra tett og bredt. Det viste oss hvor viktig og effektivt partssamarbeidet er i krisetid. Det har skapt oppslutning, forankring og legitimitet til vanskelige beslutninger. Det har skapt langsiktighet og ansvarlighet, dempet konflikt og ivaretatt hensynet både til individet og samfunnet. 

Men en god modell er lite verdt hvis den ikke er dynamisk og tilpasset terrenget. Både vi og verden rundt oss er i rask endring. 

Nye arenar for samarbeid

Min oppfordring til statsminister Jonas Gahr Støre er at han trekker på erfaringene og utvikler samarbeidet videre, tilpasset utfordringene vi står overfor nå. Vi vil ikke tilbake til et trepartssamarbeid slik det var før pandemien. Vi trenger nye arenaer for samarbeid om de store temaene der vi ikke bare informerer hverandre om ferdigskrevne talepunkter, men utvikler løsninger sammen. Vi trenger nye arenaer for reell drøfting og diskusjon som tar trepartssamarbeidet på alvor og der politikk faktisk utvikles. Det vil forplikte alle parter til å jobbe konstruktivt og overordnet, og gi en felles retning for landet.

Stemmene rundt bordet

Vi trenger alle stemmene rundt bordet og å lytte med begge ørene. Nye utfordringer krever nye svar og alle må høres. Lokalt, regionalt og sentralt. Vi trenger lærerne, legene, de oljeansatte, helsefagarbeiderne, butikkmedarbeiderne og bussjåførene. Fellesskapet er ikke bare vanlige folk men også de uvanlige.

Vi kan lære av landene rundt oss. Et eksempel er Tysklands Industrie 4.0-prosess som ga et veikart for omstilling av tysk industri. Et annet er arbeidet i Danmark med ny teknologi. 

Når Støre sier at partssamarbeidet er viktig for ham, håper jeg det er dette han tenker på. Vi ser fram til samarbeidet.