Virksomhetene trenger forutsigbarhet og tydelige spilleregler
Ivar Horneland Kristensen er administrerende direktør i Virke.
«Nå har vi igjen stengt dørene. Permitteringsvarsler er sendt ut. Dialog med kreditorer er igangsatt, og vi går en usikker tid i møte».
Ordene kommer fra Jan Kristian Huus, medeier i Vest Trening, og stod på trykk i Asker og Bærums Budstikke denne uken. Dessverre kunne disse ordene vært skrevet av veldig mange av lederne og eierne i Virkes medlemsvirksomheter.
20 prosent av virksomhetene sier det er fare for at de ikke vil ha midler til å dekke alle utgifter de kommende tre månedene. Verst er det for alle som lever av å samle folk. En annen leder i arrangementsbransjen gikk til banken for å søke lån, men fikk avslag, for som hun sier: «Hvordan skal jeg få lån når jeg ikke engang kan lage et budsjett»? De har hatt fulle kalendre og sunn drift i 15 år. Nå vet hun ikke hvordan neste vil uke se ut.
Virksomhetene mangler forutsigbarhet
Virksomhetene rammes av myndighetenes smitteverntiltak som gir både etterspørselssvikt og begrensninger i bedriftenes muligheter til å tilby varer og tjenester.
For virksomhetene i handels- og tjenestenæringen, er situasjonen langt tøffere nå enn i mars med mer langvarig og økt omsetningsfall. Det fører til nye permitteringer og oppsigelser. Det er nær 40.000 permitterte i handels- og tjenestenæringen, og vi kan vente ytterligere 40.000. På det verste var vi oppe i over 400.000 helt eller delvis ledige.
Å få tilbake en generell kompensasjonsordning har vært viktig for Virke, ettersom smitteverntiltakene også i denne bølgen rammer bredt og vi så at flere enn de hardest rammede næringene trengte hjelp. Virke er opptatt av at den generelle kompensasjonsordningen skal vare så lenge smitteverntiltakene varer.
For virksomhetene i handels- og tjenestenæringen, er situasjonen langt tøffere nå enn i mars med mer langvarig og økt omsetningsfall
Det var gledelig å se at Fremskrittspartiet gjennom forhandlinger med regjeringen nå bidrar til at kompensasjonsgraden blir økt fremover, og at det allerede nå varsles en forlengelse etter februar, at momsinnbetaling utsettes samt at tilskuddssatsen og nedbetalingstiden for statsgaranterte lån økes.
Vi kan imidlertid ikke satse på at alle kriserammede bedrifter i handels- og tjenestenæringen får kriselån. Derfor må kompensasjonsutbetalingene komme raskere enn i januar, og det må åpnes for at det kan søkes om kompensasjon for å dekke faste uunngåelige kostnader umiddelbart, og pengene må ha en hyppigere utbetalingsfrekvens.
Som med smitteverntiltakene fra helsemyndighetene, må også tiltakene for å redde næringslivet, sees i sammenheng. Hver for seg vil ikke tiltakene være tilstrekkelige, men helheten kan få næringslivet gjennom. Som med smitteverntiltakene er det også slik at støttetiltakene kan skrus opp og ned i ulike faser av pandemien, men det bør være forutsigbarhet knyttet til at det vil være tiltak på plass, og hva som er kjernen av støttetiltakene for næringslivet.
Krevende med ulike tolkninger i forskjellige kommuner
Geografisk avgrenset nedstenging vil bedre næringslivets evne til å opprettholde aktivitet i områder hvor smittetrykket er tilstrekkelig lavt. Det er positivt, men når vi nå er i andre smittebølge, og mange av de mest folkerike kommunene i Norge har innført inngripende tiltak, ser vi at det et behov for større tydelighet og gjennomsiktighet rundt hvordan beslutningene i kommunene fattes. Enten det dreier seg om de helsefaglige begrunnelsene bak å stenge treningssentre, antallsbegrensninger på familieselskap hjemme i Bergen, eller kommuner som vurderer å stenge skoler og barnehager, eller fotballkamper i Oslo.
Bedre forutsigbarhet for næringslivet handler både om tydelig informasjon og kommunikasjon mellom virksomheter og lokale beslutningsaktører i kommunene. Hvilke regler, retningslinjer, råd og påbud gjelder nasjonalt, og hvilke regler og råd kan det være større fleksibilitet om lokalt avhengig av smitteutviklingen. Tiltakene må være virkelighetsnære og praktisk gjennomførbare for enkeltvirksomheter og bransjer.
Slutt med lite gjennomtenkte regler
Et eksempel på et uheldig vedtak er innskjerping av antallet scenedeltakere som kan samles for å holde nettbaserte kurs og konferanser i Oslo kommune. De nye reglene til Oslo kommune tillater ikke mer enn én gjest og to teknikere i samme studio ved gjennomføring av et heldigitalt arrangement. Å gi en slik beskjed til en bransje som nylig har investert millioner i nye løsninger for å overleve, er mildt sagt provoserende. Når tiltaket i tillegg gjør unntak for allmennkringkastere, skapes det en uholdbar konkurransevridning. Smitteverntiltak som er lite virkelighetsnære og praktisk gjennomførbare for enkeltvirksomheter og bransjer forvirrer, irriterer og hindrer nødvendig støtte bak tiltakene for å slå ned viruset.
Friske folk og virksomheter
Vi skal tilbake til en ny normal. Det skjer en stor omstilling og innovasjon i næringslivet, selv under sterkt inngripende smitteverntiltak. Vi har ikke råd til at samfunnslimet arbeidslivet er ryker. Men da må vi redde arbeidsplasser samtidig som man løser de helsemessige utfordringene. Myndighetene må lytte mer til virksomhetene som tar sin del av smittevernansvaret.