Tenk nytt i stortingsmeldingen om data­drevet økonomi

Camilla Tepfers er partner i InFuture.

SYNSPUNKT. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup annonserte før jul at han setter i gang arbeidet med en stortingsmelding om datadrevet økonomi. Det er gode nyheter.

Mange sier at data er den nye oljen. Et riktigere bilde er at tilgjengelige data er kritisk infrastruktur. En innovasjonsinfrastruktur som gir tilgang på, og spilleregler for bruken av, data vil kunne bli like fundamentalt for vår velferd i årene som kommer, som veier og jernbane er i dag. Det haster med å bygge denne infrastrukturen før internasjonale giganter gjør det for oss – og tar med seg dataene og verdiskapingen ut av landet.

Stortingsmeldingen vil måtte beskrive hvordan verdien av data skal komme fellesskapet til gode. Svaret et todelt, på den ene siden sikre nasjonale inntekter til fordeling, for eksempel skatt, og på den annen side bidra til datadrevet innovasjon, til gavn for borger og næringsliv. Dette kan lett bli motstridende krav.

Blir kostnaden på bruken av data for stor, bremses innovasjonen. I motsatt fall, hvis data deles uten tanke for gevinst for fellesskapet, forsvinner verdiene svært lett ut landet.

Ved å tenke nytt kan det bli lettere å få til riktig balanse.

1. Bygg en offentlig innovasjonsinfrastruktur og lær underveis.

Det gjør de for eksempel i New York City (NYC). Byen forvalter 30 millioner kvadratmeter bolig. Myndighetene ønsker at fordelene med digital eiendomsteknologi (proptech) ikke bare skal komme de mest velstående til gode, men også leietakere i kommunale boliger. For å få det til har de lagt til rette for en digital innovasjonsinfrastruktur. De har delt mer enn 1600 offentlige datakilder åpent med innovatører, og de tilgjengeliggjør kommunale boliger for piloter på eiendomsteknologi. Resultatet er at byen er blitt et tyngdepunkt for innovasjon basert på eiendomsteknologi.

Eksempelet over viser også hvordan byen får praktisk erfaring med nye, digitale tjenester og dermed lettere kan forstå hvordan disse best kan reguleres og skattlegges. Det blir viktigere med nye måter å utvikle fremtidsrettede reguleringer på, gitt avveiningen mellom å utløse innovasjon på den ene siden, og sikre fellesskapet inntekter på den andre. Her kan regulatoriske sandkasser, som Norge nå innfører for finansteknologi, bidra også for datadrevet innovasjon. Regulatoriske sandkasser forenkler reguleringene for innovatøren i en pilotfase. Hensikten er å øke tempoet i innovasjonsarbeidet, og samtidig gi læring til myndighetene om hvordan reguleringene bør utformes mest mulig effektivt.

2. Utnytt ny teknologi for å fremme både spredning av og kontroll med data.

Tilgang på og spilleregler for bruk av data krever løsninger på politisk hold. Der er Norge i gang blant annet med internasjonalt samarbeid om skattepolitikk. Men en innovasjonsinfrastruktur for data forutsetter også at det er praktisk mulig å tilgjengeliggjøre data åpent på den ene siden, og sikre den enkelte kontroll med sine personlige data på den andre. Kryptoteknologi kan bidra til dette fordi det muliggjør:

3. Digital tillit ved hjelp av en delt, offentlig database hvor informasjon blir kokt ned til koder, som alle kan inspisere, men ingen bruker kontrollerer. Dette setter dataeier i førersetet for å avgjøre hvem som bruker informasjonen og til hvilke formål – samtidig som sikkerhet, transparens og personvern kan ivaretas.

4. Betaling for hver enkelt datastrøm med ulike priser for ulike formål. Det vil bidra til motivasjon for å dele data, men med dagens modeller blir transaksjonskostnadene alt for høye når det er snakk om millioner av små datastrømmer som til sammen skaper stor verdi. Ved for eksempel å bruke kryptoteknologien IOTA, kan selv mikrobetalinger ned til brøkdeler av øre gjennomføres uten verditap på veien.

5. Avansert og automatiserbar sporing av hvordan dataene anvendes, slik at ulike offentlige skatte- og avgiftsregimer kan implementeres.

Det er en glede at vi skal få Norges første stortingsmelding om datadrevet økonomi. Det bør tenkes nytt i dette viktige arbeidet.