Statsbudsjettet svarer ikke på de langsiktige utfordringene
Nina Riibe er administrerende direktør i Econa.
SYNSPUNKT. Vi står i en global klimakrise. Samtidig har vi en pandemi som har ført til en global økonomisk nedgang.
I statsbudsjettet skal regjeringen gi svar på hvordan de skal løse de store utfordringene vi står oppe i, og samtidig skape økonomisk vekst som skal sikre velferdssamfunnet for fremtiden.
I forrige uke la finansministeren frem et statsbudsjett som går i riktig retning, men som er for svakt på forskning, livslang læring og næringsliv.
Helseutfordringene ved pandemien er det viktigste på kort sikt, og regjeringen ser så langt ut til å ha lykkes godt med sin strategi. Sammenlignet med andre land i Europa er dødstallene svært lave i Norge. Men nedstengningen av landet har ført til kraftig reduksjon i verdiskapingen, med et BNP-fall på hele 3,1 % i 2020.
2021-budsjettet er omtalt som tidenes klimabudsjett. Det er bevilget penger til fullskala karbonfangst og -lagring. Hvis dette lykkes, har vi mulighet til å redusere klimagassutslippene betydelig.
Like fullt er ikke dette tilstrekkelig til å nå målet om halvering av klimagassutslippene innen 2030.
Budsjettet er ikke et helhetlig budsjett som satser på bærekraft. Andre skandinaviske land er offensive, og Norge må bruke vinduet vi har nå til å lede an i bærekraftsatsingen.
Oljepengebruken utgjør nå 3,0 % av Statens pensjonsfond utland. Det innebærer at selv i et år hvor økonomien trenger stimulans, holder regjeringen seg innenfor rettesnoren i handlingsregelen. Men dette hviler på noen ganske optimistiske anslag fra Finansdepartementet som fort kan vise seg å ikke treffe.
Eksempelvis har regjeringen lagt til grunn at arbeidsgiverne kommer unna med en negativ reallønnsvekst på 1,3 % for alle arbeidstagere. Dette er ikke realistisk. Og så skal vi huske på at før budsjettet blir endelig spikret skal regjeringspartiene på Stortinget forhandle med Fremskrittspartiet, som ikke er kjent for å bidra til å redusere oljepengebruken.
Livslang læring er et satsningsområde for regjeringen, men det mangler satsninger for å sikre at høyt utdannede får kompetansepåfyll i løpet av sin yrkeskarriere
Det er også viktig hva pengene brukes på. Selv om regjeringen prioriterer vekstfremmende tiltak mer enn forrige regjering, er maksimalt 1/3 av det økonomiske handlingsrommet i regjeringens første åtte år brukt på dette området. Regjeringen oppgir selv at samlede skatte- og avgiftslettelser utgjør 10 % av handlingsrommet, og kunnskap og samferdsel har fått 23 % av handlingsrommet.
Statsbudsjettet for 2021 har moderate skattelettelser, kombinert med en moderat skjerpelse av avgifter, særlig miljøavgifter. Det skal koste mer å forurense. Dette er bra. Regjeringen skjerper formuesskatten på de aller dyreste boligene og på hytter, og reduserer formuesskatten på arbeidende kapital. Dette reduserer favoriseringen av investeringer i luksusforbruk, til fordel for investeringer i næringsvirksomhet. Dette er også bra for landets verdiskaping.
Næringsbeskatningen er for alle praktiske formål uendret. Dét er skuffende, ettersom næringslivet i denne situasjonen kunne trengt en skattestimulans.
Forskningsbevilgningene får en realøkning på 2,1 %. Dette er riktig retning, men det burde vært prioritert enda høyere i 2021, et år hvor BNP-veksten hviler på økt statlig pengebruk. Forskning gir både aktivitet i dag og innovasjon i fremtiden.
Regjeringen burde også styrket stimulansene til næringslivets forskningsinnsats.
I en tid hvor næringslivet sliter må vi regne med et fall i næringslivets forskning hvis ikke dette stimuleres ytterligere.
Livslang læring er et satsningsområde for regjeringen, men det mangler satsninger for å sikre at høyt utdannede får kompetansepåfyll i løpet av sin yrkeskarriere. Det er vel og bra at personer uten fullført videregående skole får anledning til å ta opp igjen dette i voksen alder slik at man hindrer utenforskap, men jeg er opptatt av at også de som har høyere utdannelse og som skal drive vekst og utvikling får ta del i satsningen på livslang læring.
Statsbudsjettet er et steg på riktig vei, men ikke tilstrekkelig for å sikre at vi får en økonomisk vekst som sikrer velferden også for fremtiden.