Ledelse før og etter koronaviruset

Terje Hofsmarken er doktorgradstudent på Tavistock & Portman Clinic, London. Han forsker på ledertrening med utgangspunkt i systemiske ledelse.

SYNSPUNKT. Ledelse handler om å håndtere usikkerhet og det ukjente for å skape best mulig forutsigbarhet. Koronaviruset er en sterk påminnelse på at ledelse kan sammenlignes med en risikosport.

Professor Jan Ketil Arnulf poengterer at ledelse ofte kan sammenlignes med å være på en oppdagelsesreise i en kompleks og dynamisk verden.

Aldri har dette utsagnet vært mer treffende. Krisen vi står i løfter frem samfunnskritiske jobber, alt fra helse, beredskap, renhold etc. Mange viktige funksjoner som ikke er vant til å se seg selv i media at de gjør en kritisk viktig jobb hverdagen løftes frem i disse dager.

En ung person jeg snakket med sa han var stolt av at han jobbet innen vann og avløp. Dette er en sterk påminnelse om hva ledelse handler om. Alle har like stor verdi og de samme behovene for anerkjennelse.

Det vi ser er en humanisering av lederskapet, selv om det er «kommando og kontroll» lederskap fra myndighetene. Det kan virke som om vi alle blir mer empatiske og observant på hverandre til tross for «harde meningsutvekslinger» som i sosiale medier. Kanskje fører dette til et enda mer empatisk og varmere samfunn, der vi velger sårbarhet i stedet for frykt. 

Koronaviruset er en sterk påminnelse at den virkelige verden er «selvregulerende».

Gjennom være handlinger påvirker vi og vi blir påvirket av hva som skjer på vår lille klode. Susan Long påpeker at roller vi plukker opp, enten på jobb, hjemme, eller i sosiale kontekster, blant annet handler om tre viktige erfaringer i vårt liv.

1. Erfaringen med å være et menneske (psykologisk)

2. Erfaringer med å være i et system (organisasjoner etc.)

3. Erfaring med å være i spesifikke kontekster «sammenheng» som (det sosiale, økonomiske og politiske etc.)

Long sine perspektiver på ledelse og læring passer godt inn i disse krevende dagene. Hvordan ledere og medarbeidere utøver sine jobbroller har klare koblinger erfaringen med å være et menneske, og påvirker også hvordan vi opptrer i alle sammenhenger.

Petriglieri Gianpiero påpeker at for eksempel at ledere bør fokusere på og inkludere; Hvem er jeg, for meg selv, og for de andre? Det å øke bevisstheten om hvordan slike erfaringer preger oss, er viktige refleksjoner for ledere og medarbeidere.

Nylig så jeg i en nyhetskanal at toppledelsen inviterte de tillitsvalgte inn i sine toppledermøter. Jeg håper dette kan videreføres også etter krisen. Toppledere bør inviterer medarbeidere, kunder etc. så bredt som mulig.

Dette bør inn i «årshjulet» hvert kvartal hos toppledelsen, inviter til dialog, spør hvordan de har det. Få innspill på de helt dagligdagse tingene. Inviter renholdsarbeidere og spør hvordan der går med renholdet.

Det skaper stolte og engasjerte medarbeidere. Vi ønsker alle å være del av noe som er større en oss selv, og en påminnelse på at renhold er en del av en samfunnskritisk oppgave, i tillegg skaper det bedre bunnlinje gjennom mindre smitte. Anerkjennelse er også smittsomt. 

Å dele erfaringer som inkluderer både det profesjonelle og det personlige i vår tid ser jeg bygger broer i det relasjonelle og ledere og medarbeidere kommer nærmere hverandre. Å vise sårbarhet gjør at ledere åpner opp og gjør rommet mer empatisk og sensitivt.

Dette innebærer å lytte til hverandre og bekrefte det vi mestrer, men også det vi synes er krevende. En slik tilnærming får mennesker til å vokse, de utvikler seg mer, og blir bedre til å regulere egne og andres emosjoner. Dette er også helt i tråd med Bowlby, som var en pioner innen utviklingspsykologi.

Han påpeker at mennesker uansett alder er mest sikre og glade når de vet at mennesker rundt dem er der for dem, støtter dem og at de stoler på at de vil støtte dem hvis vanskeligheter oppstår.

I vår tid som består av kompleksitet krever det at ledere er mer fleksible og adaptive og den eneste måten og oppnå dette på er å slippe opp på den tradisjonelle «topp down» lederskapet som ofte fører til «silo» lederskap. Det er risikabelt å slippe opp, men vi ser det i disse dager at det og åpne opp og involvere bredere skaper en kollektiv bevegelse for å oppnå en reduksjon av viruset.

Dette kan vi ta med oss videre inn i fremtiden. Ledelse vil jeg hevde hviler på en kollektiv fornuft der gjensidig avhengighet er det helt sentrale. God ledelse handler om mer en «personlige lederegenskaper».

Det handler om paradokser som usikkerhet, sårbarhet, sosialt samspill, kompleksitet. Dette er en gyllen mulighet til å lære mer om hvordan regulere egne og andres emosjoner i sosialt samspill.

Det vi ser i dag, er en humanisering av lederskapet, større forståelse og respekt for alles roller i en organisasjon.

Kanskje skal renholdsarbeidere få alle de neste VIP-billettene i noen år fremover. Bare et forslag!