Koronakrisen viser at vi trenger felles standarder

Pål Rydland, informasjonsarkitekt i Webstep

SYNSPUNKT. Mellomstatlig samarbeid har ikke fungert godt under koronakrisen.

Eksempler på dette er problemene med import av smittevernsutstyr og mangelfull koordinering da landene i Europa iverksatte drastiske tiltak mot korona.

Som teknolog har jeg merket meg at epidemistatistikk er overraskende svakt koordinert i Europa. I fremtiden trenger vi mer standardisering på tvers av landegrensene.

Da krisen inntraff ble det raskt klart at dødstall og smittetall på steder som Worldometers ikke kan sammenlignes direkte. Antall positive tester kan ikke sammenlignes fordi test- og kapasitetskriterier varierer.

Det samme gjelder dødstall. Dødsfall i eldreomsorgen er ekskludert i mange land.

Landene benytter også ulike metoder for klassifisering av dødsfall. Belgia inkluderer alle dødsfall der det mistenkes korona, mens i Storbritannia ble det inntil nylig kun regnet med dødsfall hvor det foreligger en positiv test.

Forsinkelser er en annen kilde til variasjon. Både i Sverige og Storbritannia rapporteres færre dødsfall i helger og høytider. I Storbritannia forsinkes tallene ytterligere fordi pårørende skal varsles før registeringen kan offentliggjøres.

Ytterligere avvik oppstår fordi datoen som knyttes til dødsfallet ikke nødvendigvis er dødsdato, men kan være registreringsdato, rapportdato eller publiseringsdato.

Dette er noen eksempler på forhold som kompliserer sammenlignende statistikk. Det er ikke lett for innbyggere og journalister å sette seg inn i situasjonen og gjøre egne analyser.

Resultatet er usikkerhet, redusert kvalitet på det offentlig ordskifte og mer krevende vurderinger av effekten av tiltak og strategivalg. Usikkerhet skaper grobunn for konspirasjonstenkning og desinformasjon.

Årsaken til disse problemene ligger bak oss i tid. Men det ser ikke ut som vi har lært.

Smittevernsapplikasjonen som nylig ble lansert er en nasjonal løsning utviklet uten overnasjonalt samarbeid. Når mange andre land i Europa også lager egne nasjonale løsninger, får vi et ukoordinert lappeteppe av applikasjoner.

Applikasjonene blir et viktig verktøy for myndighetene når samfunnene gradvis skal åpnes. Nasjonale løsninger er enklere å få på plass og kan være sikrere.

På den annen side kan nasjonale smittevernsapplikasjoner som ikke deler data utgjøre en risiko når grensene i Europa etter hvert må åpnes.

Når vi har lagt denne krisen bak oss må vi se fremover. Krisen viser oss verdien av oppdatert, sikker, nøyaktig, sammenlignbar og åpen statistikk.

Det finnes en rekke standarder innen internasjonal helseinformasjon, men det har tydeligvis ikke vært tilstrekkelig. Det bør arbeides for ytterligere standardisering av registreringsmetoder, klassifiseringer og begreper.

Statistikken bør være åpen, lesbart på et internasjonalisert, standardisert og maskinlesbart format. Det aller beste ville være om de europeiske landene samarbeidet om et felles register for aggregerte data. De skandinaviske landene har gode rutiner og gode registre.

Vi burde være pådrivere for dette.