Kjærlighet i koronaens tid

Anne-Cecilie Kaltenborn er leder i NHO Handel og Service.

SYNSPUNKT. Regjeringer verden over setter nå inn tiltak, og de må finne tiltak som befolkningen deres kan akseptere, og som sikrer både enkeltpersoner og arbeidsplasser. Unge treffes hardt fordi tjenester treffes hardt.

Det gikk fort fra myndighetenes kommunikasjon dreide seg om smitte, til den dreide seg om å redde bedrifters, og deres ansattes og økonomi. 

I gode tider er det mange som ikke har tenkt så mye over at det finnes noen der ute som tar risiko ved å drive bedrift. 

Men risikoen ble med ett svært åpenbar når tilgang til markedet ble kuttet effektivt for mange bedrifter, ikke minst innenfor tjenestesektoren der veien er kort fra produksjon til bunnlinje. 

Sjelden er det blitt så tydelig hvor stor forskjell det er på å jobbe i en privat bedrift og å jobbe i det offentlige. Bedriftenes inntektsgrunnlag kan forsvinne nesten bokstavelig over natten, og derfor ble brått trygghet for jobbene alles besettelse.  

Fersk undersøkelse viser raserte arbeidsplasser 

NHO's undersøkelse av situasjonen blant bedriftene, viser at epidemien treffer spesielt hardt i varehandel og tjenester. 

69% av NHO-bedriftene sier at de har merket lavere etterspørsel eller kanselleringer av ordrer som følge av koronaviruset.

7 av 10 er dramatisk. Men innenfor tjenestesektoren er det langt verre – reiseliv melder om at dette gjelder nesten samtlige bedrifter hos dem, i luftfart gjelder det 100%, og innen NHO Service og Handel er også samtlige frisører, over 16.000 medarbeidere, er lagt ned etter nasjonale bestemmelser. 

Spør man om bedriftene har tenkt å redusere produksjonen, svarer 96% av reiselivsbedriftene ja, og innen den delen av tjenestesektoren som ofte følger hakk i hæl, som vektere og sikkerhet, er tallet 95%.  

Tjenestesektoren særlig hardt truffet 

Det at tjenester er så truffet av koronaviruset er særlig uheldig av flere grunner. For det første er disse bransjene, enten det er renhold, kantine eller bemanningsselskaper, ofte veien inn i arbeidslivet for unge og andre som ikke har så lang CV å vise til. Dette er det mest alvorlige.

Det følger av dette at disse ansatte ofte ikke har en bred utdanning som gjør at de uten videre kan være attraktive for bransjer som klarer seg bedre gjennom krisen – slik som industri og energi, sjøfart og sjømat, eller medier og kommunikasjonsbransjen. Det er det andre elementet her. 

Det tredje momentet er at det er mange mindre bedrifter innen tjenestesektoren. Mindre bedrifter har mindre buffer. Jo mer uthalt epidemiperioden blir i Norge, jo lenger samfunnets offentlige sfære holder stengt, jo vanskeligere vil de bli for små bedrifter, som ofte ikke har noen stor egenkapital eller konsern i ryggen, å klare seg.

Større konsern, som gjerne har et helt knippe med virksomheter innenfor forskjellige bransjer, vil gjerne ha muskler til å holde seg flytende lenger fordi de får penger inn i alle fall på noen av områdene sine. Det skal derfor bli interessant å se hvordan landskapet av bedrifter ser ut etter denne epidemien, som sprer seg som ill i tørt gress. Vil vi se at det er de store som har klart seg og som står igjen? 

Mange unge jobber med tjenester 

Den siste grunnen til at denne gruppen er særlig utsatt, er at de ansatte innenfor tjenestesektoren i sum er yngre enn i andre bransjer, og disse bransjene er langt fra lønnsledende.

Det er derfor fair å anta at de som jobber i reiseliv og tjenester for øvrig ikke har samme buffer å gå på som en del andre husholdninger. 

Å holde hjulene i gang og å holde disse arbeidsplassene virksomme, blir derfor viktig for de det gjelder, men også for Norge.