Ikke la gigantene eie det grønne skiftet alene
Nina Riibe er administrerende direktør i Econa.
SYNSPUNKT. Omstillingen er i gang over hele Norge. De største selskapene utarbeider bærekraftstrategier og bærekraftsrapporter, lanserer satsinger, gjør endringer – og er flinke til å kommunisere dem. De går synlig foran.
Det kan være vanskeligere for de små og mellomstore bedriftene i Norge. Bedrifter som ikke har store ressurser og romslige staber å sette inn i et grønt skifte, selv om de gjerne vil. Fokuset er ofte på å få det til å gå rundt.
Disse bedriftene ser også at det stadig blir satt høyere krav. Det legges lag på lag med reguleringer. I klimapolitikken og miljøpolitikken, i Norge, men også i EU. Ord som klimarisiko og sirkulær økonomi setter seg. Og kravene vil bli stadig flere og stadig mer detaljerte.
De små og mellomstore avgjør
Men skal omstillingen i norsk næringsliv lykkes, så er de små og mellomstore bedriftene helt avgjørende. Som for all annen innovasjon og nyskaping. De utgjør mer enn 99 prosent av alle bedrifter i Norge.
De står for nærmere halvparten av de ansatte i privat sektor og nær halvparten av den årlige verdiskapingen vår. Det er her en stor del av det virkelige grønne skiftet skal og må skje.
Det er viktig for samfunnet, og det er viktig for hver enkelt bedrift. Ikke bare å henge med, men og ligge foran. Kundene og innbyggerne tar allerede nye valg, basert på bærekraft og miljøprofil. Leverandørkrav, kundekrav og sertifiseringer blir innført på stadig nye områder.
I offentlige anbud blir kravene raskt høyere. I en nylig undersøkelse fra Kantar, forventer 78 prosent av befolkningen at næringslivet tar en aktiv rolle for å begrense utslipp av klimagasser. Å omstille seg der det er mulig nå, kommunisere og vise det frem, vil gi gevinst. Å ikke gjøre det, vil koste dyrt.
Vanskelig øvelse
Av Econas 23.500 medlemmer, jobber en av tre i små og mellomstore bedrifter. Sammen med teknologer, klimarådgivere og politikere er økonomer en helt avgjørende del av løsningen på klimakrisen. Vi ser at medlemmene våre finner kreative, reelle og lønnsomme tiltak hver dag.
Men vi ser også at veldig mange synes det er vanskelig å se hvor de skal begynne og hva de kan gjøre i dag. Det blir et viktig spørsmål for mange bedrifter i 2020. Politikerne, vi i organisasjonene som er tett på og samfunnet ellers, må gjøre det enklere og enda mer lønnsomt å finne svarene. Men det viktigste rådet er å komme i gang, om så i det små.
Se på din egen bransje, hverdag og drift. Hvor kan vi gjøre noe? Hvordan kan vi gjøre ting på en bedre måte? En strategi for endring trenger ikke være et enormt og tungt dokument, men den må være konkret. Den må henge godt sammen med resten av planene og strategiene våre.
Det viktigste er å finne områdene vi kan ta grep som virker, om det så bare er på avfallshåndtering akkurat nå. Kom i gang, og involver alle de ansatte. Det kan i seg selv føre til gode ideer og kreative muligheter. Omstilling må ikke bli et ork, det må oppleves som positivt og spennende.
Rutiner og støtteordninger
Det er mye å hente gjennom justeringer av rutiner. Det kan være på transport, avfallshåndtering, innkjøp eller strømforbruk. Her vil det være store individuelle forskjeller i hva som er mulig og relevant fra bedrift til bedrift, men noe er det garantert å hente.
Det er også mange direkte lønnsomme muligheter innen bærekraft. Støtteordningene for omstilling er mange, og de kan åpne helt nye forretningsområder.
Samarbeid med andre selskaper, næringer eller organisasjoner bygger en tydelig profil. Det bygger omdømme å utvikle seg, og det er gevinst å hente i å kommunisere fremskritt både internt og eksternt.
For oss, politikerne og andre organisasjoner blir det viktig å jobbe videre med hvordan vi kan veilede de små og mellomstore bedriftene konkret i disse prosessene.
Vi må også løfte sammen, slik at det er enklere å se de bærekraftige mulighetene og gripe dem. De små og mellomstore bedriftene er alltid klare til å ta en lederrolle, og det skal de også gjøre i det grønne skiftet.