Hva ønsker vi oss til jul?

Nina Riibe er administrerende direktør i Econa.

SYNSPUNKT | Myndighetene maner til tålmodighet og å holde ut. Dette er lettere sagt enn gjort. Men noen finner nye muligheter i permitteringstiden.

Som leder av en arbeidstakerorganisasjon med 25.000 masterutdannede økonomer, kan jeg med en fersk lønnsundersøkelse for hånden, fortelle at over 60 prosent av Econas permitterte medlemmer raskt får nye jobber. Vi finner få arbeidsledige eller langtidspermitterte i den pågående krisen. Hva sier dette? Det korte svaret: Økonomer er enormt gode på endring. Det å trene på endring gir trygghet i usikre tider.

Samtidig er det åpenbart at utdanning lønner seg for den enkelte og samfunnet.

Men slik er det langt nær for alle. Kampen om jobbene er tøff, også for økonomer. Arbeidsmarkedet har hardnet til, det er det ingen tvil om. Det skapes få nye jobber, og det er en styrkeprøve å komme gjennom nåløyet i nyansettelser. Allikevel er det en del både ansatte og arbeidsgivere kan gjøre.

I august vedtok regjeringen å utvide permitteringsordningen fra 26 til 52 uker. Målet med utvidelsen var å hindre at bedrifter skulle miste viktig kompetanse. Nå foreslår flere å forlenge permitteringsorden ytterligere. Dette er ingen god løsning. Tvert om kan konsekvensene være uheldige både for arbeidstakere og arbeidsgivere.

Se for deg at du har 52 uker der du venter på å få tilbake den gamle jobben. Mye skjer på et helt år, og det er ingen garanti for at jobben er der etter så lang tid. Arbeidsmarkedet endrer seg fremdeles i raskt tempo, kompetansekravene senkes ikke, men det gjør attraktiviteten din som arbeidstaker jo lenger du er ledig eller permittert. Selvtilliten synker, motløsheten øker.

Med 52 uker til å finne ut av hvor veien går videre er det mange som trenger en dytt for å ta nye grep, og ikke lenger tid i ledighet.

Nå foreslår flere å forlenge permitteringsorden ytterligere. Dette er ingen god løsning

Det er Ikke bare arbeidstakere som blir satt på stand-by. Også arbeidsgivere kan miste insitamentet til å finne løsninger for den ansatte, når muligheten for å permittere i 52 uker er til stede.

Regjeringen har tatt dette på alvor og innført en del tiltak som vi støtter.

Econa og andre pressgrupper har påvirket myndighetene i riktig retning når det gjelder etter- og videreutdanning. Arbeidsledige kan i dag beholde dagpengene når de studerer. Dette er viktig for påfyll av ny kunnskap eller omstilling for de som er ledige.

Vi applauderer også de 260 millionene som regjeringen satt av til kompetansepakken, der utdanningsinstitusjoner på alle nivåer kan søke tilskudd for å tilby utdanning. Her er heller problemet at det er for få som søker.

Når myndighetene gjør sitt, må også arbeidsgivere følge etter.

For arbeidsgivere må permittering være absolutt siste utvei. Risikoen er at de mest ambisiøse og beste hodene sannsynligvis har funnet seg en ny arbeidsgiver og ikke er tilgjengelig når bedriften eventuelt skal tilbake til normalen igjen. Det kan være kortsiktig tenkt å sette de beste folkene på porten.

Samtidig er det riktig å belønne de bedriftene som holder hjulene i gang. De som pådrar seg store kostnader ved fysiske tilrettelegginger slik at driften kan opprettholdes. Man velger å opprettholde driften og produktiviteten, selv om produktiviteten er lavere. Disse hadde fortjent en håndsrekning fra staten.

Så – hva skal man gjøre når permitteringsukene bare går, jobbavslagene står i kø og motløsheten øker?

Så vanskelig, og også enkelt: Tenk kreativt og ut av boksen.

Er det noe du alltid har hatt lyst til å lære, eller jobbe med, så er tiden nå inne for å ta steget ut. Hva er dine sterke sider, hvilke av dine egenskaper kan du bruke i helt andre bransjer eller oppgaver? Bruk karrierecoacher som tilbyr hjelp. Snakk med veiledere, rekrutterere og rydd plass til å tenke konstruktivt. Når man har tatt et valg, er det mye enklere å løfte hodet å gå videre. Da får man kanskje den julegaven man helst ønsker seg.