Hjemmekontor post korona

Kari Sollien er leder i hovedorganisasjonen Akademikerne.

SYNSPUNKT. For eller imot hjemmekontor? Spørsmålet har vært diskutert i avisene, på Teams og Zoom, i familier og i vennegjenger siden store deler av Norge ble sendt hjem fra kontoret mars.

Én av de viktigste debattene fremover handler om arbeidstid og fleksibilitet. 

Norge har gradvis åpnet opp og mange er tilbake på jobb. Over 60 prosent har trivdes på hjemmekontor etter nedstengningen i mars, viser en undersøkelse rettet mot høyt utdannede utført av Respons Analyse.

Det betyr samtidig at nesten 40 prosent ikke er like begeistret. Folk er med andre ord ganske delt i spørsmålet.

Norge kommer til å jobbe mer hjemme – også etter korona. Det betyr at vi må gå i gang med å finne de gode løsningene som gjør at vi kan bruke hjemmekontor på en god måte når det er hensiktsmessig.

Én av de viktigste debattene fremover handler om arbeidstid og fleksibilitet.

De aller fleste vil ha fleksibilitet: Muligheten til å styre hverdagen selv der hvor jobben er mer oppgavestyrt enn tidsstyrt. Hjemmekontor kan gi muligheten til å kombinere familie og jobb på en bedre måte, og mange liker hjemmekontor for å løse arbeidsoppgaver som krever arbeidsro og konsentrasjon.

Aller mest stresset var de under 30

Arbeidsgivere som gir ansatte mer frihet til å disponere arbeidstiden sin, har helt klart en fordel i konkurransen om høyt utdannede. Enda bedre blir det hvis man kan gi de ansatte anledning til selv å påvirke når man vil jobbe hjemme.

Men hva gjør det med oss fysisk og psykisk når vi jobber langt mer hjemme enn det de fleste av oss tidligere har gjort? Hva gjør det med oss når vi i teorien alltid er tilgjengelig på Teams, mobil og mail?

Før korona spurte vi våre medlemmer om stress og tilgjengelighet.

Over en tredjedel svarte at de ble mer stresset av å alltid være tilgjengelig på telefon og mail. Aller mest stresset var de under 30.

Dårlig dekning og manglende tilgang er rett og slett ikke gyldig som unnskyldning for manglende tilgjengelighet lenger. Blant høyt utdannede er nettopp stress og lettere psykiske lidelser en viktig grunn til sykefravær. Koronavåren har ytterligere aktualisert debatten, der soverom og kjøkkenbenker har blitt til provisoriske arbeidsrom.

60 prosent av høyt utdannede oppgir i undersøkelsen at de har problemer med å skille arbeid og fritid på hjemmekontor i vår.

Hvordan skal vi møte dette? Svaret ligger både i lovverk og ledelse. Reglene som i dag eksisterer for hjemmekontor er fra 2002. Nesten 20 år gamle, fra en tid før smarttelefon og lenge før Teams. Vi er nødt til å se på disse reglene på nytt.

Høyre og Henrik Asheim tok i fjor også til orde for en oppdatering av arbeidsmiljøloven for å sikre et klarere skille mellom arbeid og fritid, i lys av teknologiutviklingen mer generelt.

Et oppdatert og godt kjent regelverk er viktig. Men like viktig er kultur og ledelse i lys av teknologiske endringer og mer bruk av hjemmekontor. Denne debatten er underkommunisert. Vi snakker mye om at dagens ledere trenger høy teknisk kompetanse, og det må de har.

Vi snakker derimot mindre om at digitaliseringen krever en langt høyere bevissthet om hvordan teknologien påvirker arbeidsplassen og de ansatte i stort.

Det handler for eksempel om at ledere må bli flinkere til å hjelpe sine ansatte i å sette grenser for egen tilgjengelighet.

Vi trenger en mye tettere dialog mellom leder og tillitsvalgte og ansatte om arbeidstid, i tillegg til fysiske arbeidsforhold.

Digitaliseringen krever en langt høyere bevissthet om hvordan teknologien påvirker arbeidsplassen og de ansatte

Hjemmekontoret har inntatt en posisjon i arbeidslivet som ikke vil forsvinne post korona. Mer fleksibilitet er bra, men vi må ikke miste de trygge rammene på veien. Mitt håp er at vi alle er tilbake til en mer normal kontorhverdag veldig snart.

Samtidig skal vi ta med oss de gode sidene ved hjemmekontor, med løsninger og rammer tilpasset 2020.