Gi lektorene kollektive, lokale lønnsforhandlinger!

Kari Sollien er leder i Akademikerne.

SYNSPUNKT. Den norske skolen skal være full av lærere med høy kompetanse, som kan faget sitt godt og er trygge på å formidle det til elevene. Da er det uklokt å tviholde på et lønnssystem som gjør at lektorene år etter år taper lønnskampen – både mot andre høyt utdannede og kommuneansatte generelt.

Faglig sterke og trygge lærere er avgjørende for samfunnet, for den enkelte skole og for den enkelte elev. Læreren er ekstremt viktig. Da er det også nødt til å være et yrke som er attraktivt å velge, og bli værende i.

Færre akademikere i skolen

Akademikerne har bedt Menon Economics kartlegge lektorkompetansen i norsk skole. I samfunnet forøvrig har den akademiske kompetansen økt de siste 50 årene, mens i skolene har utviklingen gått i motsatt retning.

Rapporten finner at andelen av lærerne i videregående skole med lektorkompetanse har falt fra i overkant av 70 prosent på 70-tallet til rett under 40 prosent i dag.

I tillegg er det store forskjeller i dekningen av lektorer mellom norske fylker.

Delvis skyldes de geografiske forskjellene andelen yrkesfagelever. Fordi yrkesfagelevene har færre «allmenne» fag, vil en høy andel yrkesfagelever redusere behovet for lektorkompetanse. Men selv kontrollert for andelen yrkesfagelever er det betydelige geografisk forskjeller i lektordekning. Og selv om noen fylker gjør det bedre enn andre, bør lektorandelen opp overalt. Andelen lektorer utgjør for eksempel bare 58 prosent i Oslo, som er blant fylkene med høyest andel lektorer. Vi kunne valgt å se til Finland, der lektorandelen i videregående skole er 100 prosent.

Lavere lønnsvekst

Lønn er ett av virkemidlene for å beholde og rekruttere gode lærere. Grafen over lønnsvekst de siste årene er imidlertid ikke noe artig syn sett gjennom lektorbriller. Lønnsveksten for ansatte i skolen var mellom 2018 og 2019 på 3 prosent – mot en gjennomsnittlig lønnsvekstpå 3,7 for andre ansatte i kommunen, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU). Lektorene har også en svakere lønnsvekst enn andre akademikere: De siste ti årene har lektorer hatt en årlig gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,2 prosent, mot for eksempel 3,8 prosent for ingeniører, ifølge KS sine egne tall (PAI).  

Akademikerne mener lønnssystemet lektorene er underlagt – sentrale forhandlinger – ikke evner å heve lektorlønnen tilstrekkelig.

I sentrale forhandlinger foregår lønnsforhandlingene uavhengig av den enkelte skoles eller fylkes rekrutteringsbehov, og den enkelte lærers kompetanse og resultater. Dette innebærer et lite målrettet bruk av fellesskapets midler, og et veldig lite fleksibelt system.

Krav om lokale forhandlinger

I år er det hovedoppgjør, og både systemer og økonomi er i spill. Akademikernes klare krav i kommuneoppgjøret er at lektorene gis kollektive, lokale lønnsforhandlinger, slik som er vanlig ellers i arbeidslivet. Har man utfordringer med å få tak i for eksempel kvalifiserte mattelærere eller geografilærere i Finnmark eller Vestfold vil man gjennom lokale forhandlinger lettere kunne heve lønnen akkurat her å tiltrekke seg nødvendig ansatte. Det handler om å bruke lønn aktivt for å sikre seg rett kompetanse.

Vi kan ikke forvente eller ta for gitt at dedikerte lektorer forblir i skolen, blinde for muligheter utenfor klasserommet.

Med sin mastergrad er de attraktive for mange typer stillinger, for eksempel som konsulenter eller rådgivere i både offentlig og privat sektor. Dagens elever møter et arbeidsliv som krever høy og riktig kompetanse. Læreren er avgjørende for å gi dem dette grunnlaget. Å sikre lektorene bedre lønnsutvikling er viktig for at skolen skal være en attraktiv arbeidsplass.

Å endre lønnssystemet vil være en god start.