En tjenestebasert ­økonomi er også en grønnere økonomi

Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og handel og skriver fast i spalten "Ukeforum".

SYNSPUNKT. Dette er gode nyheter for en tjenestebasert økonomi som er digital, grønn og viktig for et samfunn som sterkt trenger omstilling og utvikling.

Jeg er glad i konkrete mål som tør å tallfeste hva man jobber mot. NHO la denne uken frem et målbart veikart for næringsliv og arbeidsliv frem mot 2030.

La det bli lys! «Light as a service»

Hva skjer når en bedrift kjøper belysning som del av sin eiendomsdrift, i stedet for lamper som en investering – altså «light as a service»? Eller når Statens Vegvesen på samme måte kjøper gatebelysning fra en tjenesteleverandør, i stedet for lyktestolper fra en industriell produsent?

Incentivet til næringslivet endres. I stedet for at incentivet for bedriften ligger i å få selge nye lyktestolper til Statens Vegvesen så snart de gamle går i stykker, flyttes incentivet for bedriften mot varige løsninger. Slik får vi bærekraftige og energiøkonomiserende lyskilder, som ved hjelp av sensorer kan slå på lyset kun når det kommer biler, og som kan stå en mannsalder eller to. Slik tjener bedriften mest penger, mens det offentlige sparer penger. Slik sparer samfunnet mest strøm og slik sparer vi klimaet for mest avfall.

Hjelpetjenester gir størst vekst

Menon Economics har gjort en analyse for NHO om hvordan tjenestenæringen vil utvikle seg fremover – «Tjenestenæringene i Norge mot 2050».  Dette er en av flere analyser som danner grunnlag for NHOs veikart, som ble lansert med alle partiledere i livlig debatt denne uken. Menon deler inn i forskjellige typer tjenester – hjelpetjenester, problemløsningstjenester, opplevelser, fysisk formidling, osv. Det er naturlig nok den første kategorien – hjelpetjenester, som renhold, sikkerhet, pleie/omsorg – man forventer vil vokse mest.

«Ditt og datt as a service»-bølgen vil fortsette å rulle innover samfunnet, og vil nødvendigvis måtte være grønn og digital for å hindre sløsing

Dette er bransjer som sysselsetter titusener av mennesker og som vil sysselsette stadig flere de neste tiårene, der særlig helse og aldringen i befolkningen skaper krevende utfordringer. Dette er også tjenestebransjer som i kraft av sin natur ikke har automatisert driften slik industrien har gjort i lang tid. Men vil disse bransjene automatiseres fremover? Helt sikkert ikke som i industrien, men de vil i stor grad digitaliseres, og med digitalisering følger mangfoldige muligheter til mer klimavennlig og økonomisk drift innenfor både stat og kommune, hus og hjem. Sensorer forteller ikke bare når det trengs tjenester som lys eller renhold, eller når temperaturen kan senkes, den forteller også når bestemor har ligget stille litt for lenge. Da kan man regulere innsatsen deretter; trenger ikke kjøre bomtur; får mer treffsikker bruk av ressursene.

Incentiver fungerer

En tjenesteleverandørs incentiv ligger i å vinne oppdraget eller innsalget basert på sine styrker og kvaliteter, unngå sløsing, for så å sitte igjen med mest mulig overskudd. Å skape fornøyde kunder er målet, for da kan man kanskje få gjenta suksessen. Når det offentlige bestiller tjenester av private bedrifter til å løse oppgaver for dem, sikrer de at disse incentivene for bedriftene settes i arbeid for felles mål om lønnsomme arbeidsplasser, spart energi og redusert avfall og sløsing. Offentlige innkjøp setter ikke bare en standard ved å etterspørre miljøvennlige varer. De gir næringslivet bærekrafts-incentiver ved å be dem levere tjenester: da blir redusert sløsing av ressurser, både menneskelige og naturens, til bedriftens fortjenestemargin.

Tjenester sysselsetter

Det er et tallfestet mål i NHO-veikartet at timeverk i privat sektor skal øke fra 70 til 72 prosent innen 2030. Det er også et mål at sysselsettingsandelen for de mellom 20 og 70 år skal øke fra dagens 73 til 77 prosent. Vi trenger nemlig 250.000 mye arbeidsplasser. Samlet anslår Menon at tjenestenæringene i 2050 vil kunne sysselsette 320.000 flere enn i dag. Med andre ord er mye av svaret på hvor Norge skal få 250.000 nye arbeidsplassene frem mot 2030, å finne i disse bransjene.

Det finnes også andre konkrete mål om klima og omstilling. Hvilken suksess NHO's ambisjoner for 2030 faktisk oppnår, vil derfor kunne måles om 10 år. Hvordan Norge som digitalnasjon, jobbnasjon og klimanasjon ser ut da, er for tiden vanskelig å spå. Men at nye tjenesteleverandører innen alle bransjer vil ha sett dagens lys, det er helt sikkert. «Ditt og datt as a service»-bølgen vil fortsette å rulle innover samfunnet, og vil nødvendigvis måtte være grønn og digital for å hindre sløsing.

Hvorvidt vi skal være et land som sier ja takk til arbeidsplasser innen tjenestesektoren, med de åpenbare incentivene til grønn utvikling som det gir i næringslivet, og den viktige sysselsettingen det gir, det er det opp til oss alle å bestemme. Hva vi bestemmer oss for vil i neste omgang være med på å avgjøre om vi når de gode ambisjonene som er satt i veikartet for morgendagens næringsliv.