Dreamstime
Regjeringens nye digitaliseringsstrategi dreier seg minst om teknologi
SYNSPUNKT Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu Consulting.
Realiseringen av den nye digitale strategien vil innebære utvikling av mer sammenhengende tjenester basert på blant annet styrket samordning på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer, økt deling og gjenbruk av data i offentlig sektor, nasjonale fellesløsninger og felles arkitektur i et helhetlig og overordnet styrt og koordinert økosystem.
Ambisjonene som uttrykkes gjennom strategien vil i ytterste konsekvens gjelde for
-
15 departementer
-
68 direktoratet
-
356 kommuner (fra 2020)
-
11 fylkeskommuner og fylkesmannsembeter (fra 2020)
-
Til sammen ca. 660 000 ansatte
Vi snakker om en offentlig sektor som er svært omfattende og kompleks, og som består av mange delsystemer som hver for seg har betydelig omfang og kompleksitet.
Strategien har ambisjon om å skjære igjennom denne kompleksiteten.
En del av strategien kan reduseres til et spørsmål om valg og innføring av teknologi, men teknologien skal utvikles og anvendes i en sammenheng der endringer i strukturer, organisering, prosesser, styring, kompetanse og kultur vil være avgjørende.
Det må skje i parallell. Sammenhengende tjenester forutsetter deling og gjenbruk av data. Deling og gjenbruk av data forutsetter nasjonale fellesløsninger og felles arkitektur. Nasjonale fellesløsninger og felles arkitektur forutsetter et overordnet styrt og koordinert økosystem.
Alt dette krever endret tilnærming til eierstyring og det krever organisasjonsutvikling i alle berørte deler av offentlig sektor.
Regjeringen har i strategien identifisert syv ulike livshendelser som de ønsker å utvikle sammenhengende tjenester innenfor, for eksempel "få barn», «alvorlig sykt barn» og «dødsfall og arv».
Offentlige virksomheter har i løpet av sin levetid utviklet sin forståelse av hvordan den virkeligheten de har ansvaret for er, og hvordan oppgavene de har ansvaret for skal løses.
Utvikling av mer sammenhengende tjenester ved å sette brukeren i sentrum, forutsetter at de involverte virksomhetene utvikler en felles brukerforståelse. Den vil drive utviklingen av de sammenhengende tjenestene.
Den enkelte virksomhet må tilpasse sin måte å løse oppgaver fordi samhandlingen med andre virksomheter vil endre seg. De vil ikke lengre være i besittelse av «fasiten».
Nysgjerrighet på og aksept for andre virksomheters forståelse for hvordan verden er eller bør være, vil være viktig.
Denne endringen i tilnærming må skje på alle nivå, fra eierstyringen til departementene til tjenesteytingen på lavere nivå.
Etablering av felles mål og resultatoppnåelse på tvers av virksomheter vil være er en vesentlig endring sammenlignet med den silotenkningen som dagens styringsstruktur representerer.
Sammenhengende tjenester vil utfordre den tradisjonelle vertikale styringen med politisk sektoransvar på toppen. Sammenhengende tjenester krever horisontale styringsstrukturer som må bidra til å bryte ned den komplekse silostrukturen.
Digitalisering jobber også etter prinsipper som smidig utvikling og kontinuerlig forbedring der beslutningene om utviklingen av tjenestene legges så nært brukerne som mulig.
Å få til slike strukturelle endringer vil være gjennomførbart, men også krevende. Det er krevende fordi sammenhengende tjenester krever styring som går på tvers av siloene i styringsstrukturen, men der ansvaret i siste instans ligger på toppen av siloene.
Ansvarsstrukturen som fragmenterer tjenestene, skal balanseres med helhetlig tenkning og stor grad av fleksibilitet i produksjon og utvikling av tjenester.
Andre organisasjons- og styringsstrukturer vil gjøre den allerede komplekse silostrukturen enda mer kompleks.
Strategien vektlegger med rette at utvikling av digital modenhet som utgangspunkt for organisasjonsutvikling, vil være en forutsetning for å få til disse endringene.
En viktig endring fra den forrige digitale strategien til regjeringen er at den er mer konkret gjennom satsingen på de syv livshendelsene.
Arbeidet med de utvalgte livshendelsene vil gi mye verdifull læring når det gjelder hva det innebærer å etablere sammenhengende tjenester, hvilke hindringer som oppstår og hvordan de kan håndteres, og hva som er viktig for å lykkes.
