Bruk alle ressurser: Arbeidslivsforsker Knut Røed foreslår lønnstilskudd og gradert uføretrygd for å gjøre det mer attraktivt for abeidsgivere å inkludere folk som trenger tilrettelagt arbeid eller står helt utenfor i dag.
Marko Volkmar | Dreamstime.com
Mer lønnstilskudd vil få flere i arbeid
– Vi må få flere i jobb, og da må vi være flinkere til å utnytte de ressursene som ikke er i bruk i dag. Både den enkelte og samfunnet taper på at noen står utenfor arbeidslivet, sa arbeidslivsforsker Knut Røed ved Frischsenteret da han nylig innledet på en fagfrokost i regi av Kompetansesenter for arbeidsinkludering ved OsloMet.
Han trekker frem midlertidig lønnstilskudd og gradert uføretrygd som mulige løsninger på å få flere i arbeid.
Lønnstilskudd er en dyr ordning, men kostnaden for at folk faller ut av arbeid er enda høyere.
– Av alle de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, så er det lønnstilskudd som er mest effektivt, det har flere forskningsrapporter kommet frem til. Lønnstilskudd er en dyr ordning, men kostnaden for at folk faller ut av arbeid er enda høyere. Flere og flere unge blir uføretrygdet, og det vil si at de skal leve 40 – 50 år til på trygd. I det lange løp er lønnstilskudd mye billigere, og derfor er det viktig å bruke ressurser på dette, sier Røed.
– Ville det ikke blitt mer attraktivt for bedriftene å ansette mennesker med redusert arbeidsevne dersom vi hadde hatt varig – og ikke bare midlertidig – lønnstilskudd?
– Det er en fare for at ordningen blir for attraktiv, slik vi delvis har sett i andre nordiske land. På den måten blir insentivene til å klare seg selv for svake, sier han Arbeidslivsforsker Knut Røed foreslår lønnstilskudd og gradert uføretrygd for å gjøre det mer attraktivt for abeidsgivere å inkludere folk som står utenfor i dag. Privat
Lite brukt
– Det har vært snakket om lønnstilskudd lenge nå. Hvorfor blir det ikke brukt mer?
– Det er et komplisert regelverk å forholde seg til dersom man skal praktisere lønnstilskudd. Offentlig sektor har vært bortimot avskåret fra ordningen, fordi kvalifikasjonskravet praktiseres så strengt – det offentlige plikter å ansette den best kvalifiserte. Det gjør at de det er snakk om her, faller utenfor i offentlig sektor, rett og slett fordi de konkurrerer med folk som er bedre kvalifisert, sier han.
Røed peker på dette som et paradoks, ettersom det er det offentlige som har mulighet til å drive etter andre prinsipper enn full effektivitet og produktivitet.
– Det offentlige bør ikke drives av samme kravene om høyest mulig effektivitet og maksimalt overskudd. Her har vi en god mulighet til å skape arbeidsplasser som også har plass til folk med nedsatt arbeidsevne eller av andre grunner står utenfor, sier han.
Flere og flere faller fra
Per mars 2019 var det ifølge Nav 343 400 mottakere av uføretrygd. Det innebærer en økning på 4 200 eller 1,2 prosent uføretrygdede bare siden utgangen av forrige kvartal. Tallene bekrefter en utvetydig trend de siste årene: Det blir flere og flere trygdemottakere. Nav forventer at antallet vil øke kraftig også i år.
Av alle de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, så er det lønnstilskudd som er mest effektivt.
– I Norge har det vært en tanke om kompetansebygging, at alle skal kunne bli gode nok til å fungere. Og det er jo en fin tanke. Men når vi ser på utviklingen, burde den fortelle oss at dette ikke er nok. Da må vi begynne å se på om det virkelig er mulig å få alle i helt ordinært arbeid, eller om det heller kan gå an å endre systemet og akseptere at ikke alle har mulighet til å jobbe med full produktivitet, sier Røed.
Arbeidslivsforskeren sitter selv i ekspertutvalget i det regjeringsoppnevnte sysselsettingsutvalget. Utvalgets oppdrag er å analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, samt utviklingen av ulike ytelser som sikrer inntekt, også for mennesker som står delvis utenfor arbeidslivet. I tillegg skal de foreslå tiltak for å få flere ut i jobb.
Gradert uføretrygd
Ekspertutvalget har skissert flere løsninger som kan bidra til å øke sysselsettingen. I tillegg til midlertidig lønnstilskudd, går de inn for smartere kombinasjoner av arbeid og trygd, for dem med varig nedsatt arbeidsevne. For eksempel anbefaler de å praktisere gradert uføretrygd. På den måten reduseres produktivitetskravene – ikke bare arbeidstiden.
– Hvis en person med redusert arbeidsevne jobber femti prosent, så forventes det jo hundre prosent effektivitet i den halve tiden man faktisk er der. Men dersom man er ufør grunnet helserelaterte problemer er det rett og slett få arbeidsgivere som tror at man klarer å opprettholde effektiviteten, sier Knut Røed.
Utvalget åpner dermed for at to personer kan ha stillingen til en person, slik at arbeidsgiver får hundre prosent arbeidsutbytte, og arbeidstaker jobber med reduserte krav til produktivitet.
Et systemproblem
Røed peker på at arbeidslivet er konkurransedrevet, og at man vil ha vanskeligheter med å få jobb hvis man ikke kan jobbe med full effektivitet og maksimal produksjon. Det gjør rommet for personer med redusert arbeidsevne lite, og fører i siste instans til at mange av dem faller helt ut.
Vi trenger en diagnose på arbeidsmarkedet. Dette er et systemproblem.
– Maksimal produksjon og effektivitet passer ikke for alle arbeidstakere. I stedet for å bruke den kapasiteten arbeidstakerne faktisk har, så klarer ikke systemet å bruke dem til noe nyttig. Det er ikke lønnsomt på lang sikt, sier han.
Han mener at samfunnet gjør et lite problem, som det redusert arbeidsevne er, til et stort problem.
– Vi trenger en diagnose på arbeidsmarkedet. Dette er et systemproblem, sier Røed.
Spekter: – Utdatert beskrivelse
Administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne Kari Bratten, mener Røed ikke treffer når han oppfordrer arbeidsgivere til å bli flinkere til å inkludere. Thomas Kleiven
I del to av sysselsettingsutvalget sitter blant andre administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten. Hun er uenig i beskrivelsen til Røed.
– Arbeidsgiverne gjør allerede veldig mye for å inkludere de som står utenfor. Lønnstilskudd skaper ikke i seg selv flere jobber, og vi kan ikke bare etablere ‘liksomjobber’ fordi Nav stiller med lønnstilskudd i en periode. Dette gir ikke økt verdiskaping og i alle fall ikke økt produktivitet, sier hun.
Hun anklager Røed for å komme med en beskrivelse av arbeidsgiverne som ikke treffer samtiden.
Ønsket om å øke antallet personer på lønnstilskudd er en fallitterklæring.
– Beskrivelsen er utdatert. Man kan i et makroperspektiv gjerne tenke og mene at bedriftene må ta mer ansvar for de som er utenfor arbeidslivet. Men i bedriften, der hvor verdiskapningen faktisk skjer, har ledere og tillitsvalgte mer enn nok med å trygge eksisterende arbeidsplasser, utvikle kompetansen til å de som allerede er ansatt og å redusere sykefravær, sier hun.
Ønsker forebygging
Forebyggende tiltak er nøkkelordet mener hun.
– Forslagene Røed kommer med er reparerende tiltak. Ønsket om å øke antallet personer på lønnstilskudd er en fallitterklæring, fordi man ikke har klart å forebygge gjennom tidlig innsats. Vi bør satse forebyggende, sier hun.
Hun etterlyser også et Nav-system som gjør det enklere å forholde seg til de ulike ordningene for arbeidsgiverne.
– Vi må ha en mer helhetlig tilnærming til det å få folk ut i arbeid. Det er rundt 50 ulike Nav-tiltak per i dag, og det gjør det svært uoversiktlig. Ordningene bør heller tilpasses bedre til den enkelte bruker og bedrift, avslutter Bratten.
Røed er enig i at forebygging er bra, men har ingen tro på at det vil løse alle problemer.
– Vi har uansett et institusjonelt problem. Det fundamentale problemet er jo at folk ikke får jobb, sier han.
