Mer teknologi krever ikke mindre menneskelighet

SYNSPUNKT | Mari Rege, professor ved Universitetet i Stavanger, skrev nylig i DN om verdien av sosial kompetanse. Hun viser til en svensk forskningsstudie som har funnet at den sosiale kompetansen endog er blitt mer lønnsom enn analytiske ferdigheter i privat sektor. Er ikke det litt rart, nå som det er digitalisering som gjelder?

Sosiale ferdigheter kan beskrives som evnen til å omgås og jobbe med andre. Det handler om samarbeid, kommunikasjon, håndtering av konflikter, og det har altså blitt viktigere nå mens digitaliseringsskiftet pågår for fullt.

Det viser seg nemlig at det slett ikke blir mindre menneskelighet av mer teknologi. Snarere det motsatte.

Sosial kompetanse blir viktigere blant annet fordi de menneskenære jobbene er i vekst. Kompetansebehovsutvalget har bestilt en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse for å se på hvilke yrker det blir behov for fremover. Rapporten viser at etterspørselen etter folk med utdanning innen helse- og sosialfag forventes å øke med mellom 20 og 50 prosent de neste 20 årene. Til sammenligning forventes etterspørselen etter personer med bakgrunn i økonomi og administrasjon å vokse med maks seks prosent.

I tillegg er det sånn at de menneskenære oppgavene blir viktigere i nær alle yrker, når maskinene blir våre nye kollegaer.

Digitalisering fremmer altså behovet for sosial kompetanse. En studie fra USA understreker poenget. Den viser at etterspørselen etter personer som er gode i matte, men som ikke har gode sosiale ferdigheter, har gått ned fra 1980 og frem til i dag.

ette er til dels en konsekvens av at avansert matematikk kan automatiseres. Den ovennevnte svenske studien finner også at det er en forskjell fra tidligere. For dem som i dag er i 60-årene har det vært vesentlig mer lønnsomt å score høyt på analytiske ferdigheter enn sosial kompetanse. For dem som er i 40-årene, derimot, er det omvendt.

Sosial kompetanse er viktig for nesten alle. OECD påpeker imidlertid at det er spesielt viktig for grupper som står i fare for å bli rammet av arbeidsledighet og utenforskap. Når arbeidslivet verdsetter sosial kompetanse høyt, vil det fungere som en adgangsbillett til jobbmarkedet.

Sosial kompetanse er ikke bare til gunst for arbeidsgiverne. Det gagner også individene. En omfattende amerikansk studie finner en klar positiv sammenheng mellom sosial kompetanse og tilfredshet som voksen. Det gjelder tilfredshet med livet, men det gjelder også konkret tilfredshet med jobben.

Studier viser at det er fullt mulig å trene på sosial kompetanse. Det er ingen ferdighet man er født med og som ligger stabilt gjennom livet. Forskere finner tvert imot at viktige personlige egenskaper utvikles over tid.

Ta for eksempel medmenneskelighet. Folk som scorer høyt her har typisk god samarbeidsevne, evne til å opprettholde gode relasjoner og å minimere mellommenneskelige konflikter.

Forskerne finner at medmenneskelighet endrer seg helt frem til 65-års alder. Det er gode nyheter for et arbeidsliv i endring. Sosial kompetanse blir viktigere, og det kan utvikles på arbeidsplassen. Vi er påvirkbare alle sammen, og 50-60-åringene er like bevegelige som 20-åringene.