Hva får en bedrift til å søke etter en «fremoverlent» stillasarbeider eller taktekker?

Frode Hübertz Haaland er forfatter, forsker og førsteamanuensis.

SYNSPUNKT. I en tid der «HMS» kommer før «bunnlinje» i så vel alfabet som oppmerksomhet, burde man kanskje heller gå for «sikkerhetsbevisste» eller i det minste noen som står stødig i lodd eller endatil er helt i vater der oppe på taket eller stillaset.

Verneombudets verste mareritt

Men det kunne jo vært verre: en annen høyt ettertraktet egenskap hos jobbsøkerne er å være «sulten».

En sulten og fremoverlent arbeidstaker øverst oppe på stillaset må da være verneombudets verste mareritt.

Et selskap ønsker seg en «fremoverlent kandidat som kan holde hjulene i gang», en kroppsholdning med åpenbar fare for å få slips, hår eller fingre inn i hjulene.

Jeg tør ikke en gang tenke på hvilken fare som kan oppstå hvis en fremoverlent logistikkmedarbeider skulle møte en gaffeltruck med bred last på jobben, men en slik frykt er antakelig like ubegrunnet som troen på at fremoverlente jobber raskere, bedre, med høyere kvalitet, er mer innovative, bedre på samarbeid eller noe annet som skulle være relevant for jobben.

Selv frykter jeg at all denne fremoverlent-heten kan føre til belastningsskader i muskel og skjelett, og jeg minner om at dette allerede nå er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.

Sultne jobbsøkere på kantinejakt?

Jeg kan ikke se at selskaper som ønsker seg sultne medarbeidere har bedre kantineordninger enn andre, og jeg tviler på at sult kan holde folk på jobb mye lengre enn klokka fire.

På den tida er i alle fall jeg klar for middag.

En sulten jobbsøker trenger først mat, og deretter jobb. I nettopp den rekkefølgen.

Floskler og manglende profesjonalitet

Jobbannonser kan fortelle mye om (manglende) profesjonalitet i ansettelser, og samtidig være fornøyelig lesning for oss med utpreget sans for beksvart humor.

Det er i øyeblikket 539 ledige stillinger for «fremoverlente», 664 for «utadvendte», 168 stillinger til noen som er «sultne», og kun 2 stillinger til «innadvendte» (begge hos samme arbeidsgiver).

Ønskede personlige egenskaper som fremoverlent, sulten, utadvendt, nøyaktig, entusiastisk, engasjert, servil, osv. er arbeidsgivers kullsviertro på hva som kreves for å prestere godt i en rolle.

«Servil» er det forresten ingen som ber om, selv om det antakelig er nettopp det mange egentlig mener når de ønsker seg «lojale medarbeidere» (168 jobber), og selv om dette faktisk er lovhjemlet og gjeldende for samtlige 18.000 ledige stillinger.

Underlig nok er det ingen som ønsker seg jobbsøkere som «elsker meningsløse floskler», som det helt åpenbart er et skrikende behov for.

Finnes fremoverlente IT-folk?

Rekruttererne ønsker seg fremoverlente personalkoordinatorer, elektromontører, ventilasjonseksperter, promotører, ingeniører, selgere, prosjektmedarbeidere, og mye annet.

Jeg har ikke peiling på hva et «fremoverlent MSBI miljø» og et «fremoverlent teknologistack» er, men håper det ikke handler om reoler som er i ferd med å falle, for det høres ut som et svare kaos å rydde opp i.

Det er også uklart hva en «fremoverlent seniorrådgiver» egentlig driver med, men antakelig betyr det at jobben handler om å stikke nesa si i andres saker.

En annonse ber om en «fremoverlent webredaktør», og hvis min fordom er riktig om at IT-folk er et folkeslag som aldri sitter-, men i stedet ligger i stolen, gjerne med tastaturet på fanget, så har vi kanskje et eksempel på en rolle der den fremoverlente posituren nok kan være nyttig i jobben.

En jobbannonse fra en butikk opplyser at man har «fremoverlente kunder», og man kan jo se for seg at fremoverlente medarbeidere kan yte viktig motvekt for å hindre at alle de fremoverlente kundene velter innover gulvet og sperrer inngangen.

Det finnes fremoverlente arbeidsplasser, -boligprodusenter, -bedrifter og -kommuner, og minst en fremoverlent kystkommune.

La oss håpe at havstigningen ikke undergraver den allerede skjeve og fremoverlente kystkommunen, ellers risikerer vi at hele greia deiser til havs.

Det går mot «skeive dager» når så mange og så mye er så fremoverlent.

Ledere i fare for å tilte?

Den mest fremoverlente yrkesgruppen er imidlertid lederne, og her er det virkelig vanskelig å se hvilken nytte det skulle ha å være fremoverlent.

Hvis man lener seg fremover, står man i fare for å falle, og det er jo noe ledere gjør fra tid til annen.

Så hvilken nytte skulle man ha av ledere som står i umiddelbar fare for å gå på trynet?

Metaforen fremoverlent er interessant fordi det betyr en diagonal positur, men helt uten bevegelse.

De fremoverlente bare lener seg fremover, mens han eller hun sitter eller står. Og jo mer fremoverlent de er, jo bedre forankring må de ha bakover, kanskje endatil være godt stroppet fast i fortida eller naglet til eksisterende posisjoner, løsninger og tanker.

Fremoverlente ledere forsøker altså å late som om de er i bevegelse, selv om de står dønn stille, mens de ser fremtiden passere revy foran seg.

Har man behov for ledere som kan gjennomføre forandringer, burde man kanskje heller ønske seg initiativrike ledere med erfaring fra utviklingsarbeid?

Av en eller annen grunn er slike mer presise ønsker og behov ikke så populære, og overskygges av rene floskler.

Floskelgenerator-bransjen

Selv et rekrutterings- og bemanningsbyrå, som burde ha bedre kompetanse på feltet enn de fleste, ønsker seg «sultne og fremoverlente bemanningsrådgivere».

For skams skyld: Det dere mener er at dere vil ha bemanningsrådgivere som elsker floskler, konsulentvås og meningsløsheter, og gladelig vil selge overpriset skvaller til sakesløse bedrifter.

Kan dere ikke heller bare si at det er det dere vil ha?

Og kan noen vennligst gi jobbsøkerne mat så de slipper å gå sultne, og litt støtte så vi slipper å bekymre oss for at de skal falle overende av overbelastning fra rekrutterernes floskelgeneratorer?