EUs grønne bølge stiller nye krav til finansnæringen

Andreas Lowzow er partner i Schjødt og Nanna M. Ringstad er spesialrådgiver samfunnsansvar og næringspolitikk i Finansforbundet.

SYNSPUNKT. Grønn finans står høyt på agendaen i Brussel. EU jobber for at det finansielle systemet skal støtte bærekraftig vekst.

Bakgrunnen finner vi i 2030-målene og Paris-avtalen, som er anslått å kreve 180 milliarder euro per år i nye investeringer.

EU peker på finansbransjen som en del av løsningen. Det handler om at bransjen kan bidra til å kanalisere privat kapital til mer bærekraftige investeringer. 

Men det krever endringer i hvordan finansbransjen fungerer.

I EUs korridorer arbeides det derfor med nye krav til en finansnæring som skal bidra til bærekraftig utvikling.

Innenfor initiativet EU Sustainable Finance foreslås det en rekke konkrete aksjonspunkter som i praksis gjør at bærekraft, eller ESG, blir noe finansbransjen nå må forholde seg til.

ESG går fra "soft law" til "hard law". Flere av punktene er fulgt opp med konkrete forslag til endringer i rammeverket for bransjen, som kapitaldekningsreglene, operasjonelle- og organisatoriske krav, kunnskap- og rolleutøvelse til ansatte, regnskapsregler og egnethetsvurderinger for å nevne noe.

Et felles ESG-språk

I dag er det stor variasjon i begrepsbruk og ESG-rapportering.

Hvor grønn eller bærekraftig en investering egentlig er, er vanskelig å enes om i mangel på definisjoner, standarder og en felles forståelse.

Uten et felles "ESG-språk" og klare regler for hvordan ESG-integrasjonen skal rapporteres, er det ikke enkelt for investorer og kunder å orientere seg og risikoen for såkalt "grønnvasking" øker.

Uklarhetene hemmer etterspørselen. Mindre kapital tilflyter bærekraftige investeringer, og klimamålene blir vanskeligere å nå.

Ett av hovedpunktene i det nye regelverket er derfor å utvikle et felleseuropeisk språk knyttet til ESG. Det er en krevende oppgave.

Endringer i rammeverket

Det foreslås flere endringer i rammeverket for verdipapirforetak, kapitalforvaltere og forsikringsselskaper.

Dette går blant annet på integrasjon av ESG i virksomheten og en mer tydelig og enhetlig rapportering av ESG-arbeid og - risiko.

I tillegg foreligger det en del konkrete forslag. 

For eksempel pålegger MiFID II verdipapirforetak å opptre i kundens "beste interesse".

EU foreslår at foretak som yter investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning må stille kunden spørsmål om deres ESG-preferanser som et ledd i egnethetsvurderingen, og (der relevant) informere kunden om investeringsalternativer basert på kundens investeringsmål.

Det vil i tilfelle kreve en utvidet kundedialog og endret rolleforståelse for mange ansatte i finans.

Det vil også generere behov for nye rutiner, systemer og produktutvikling.

En grønn reguleringsbølge?

Finansbransjen står foran en grønn reguleringsbølge som betyr endringer. Og det går raskt.

Tidligere denne måneden publiserte EU-kommisjonen nye retningslinjer for ikke-finansiell rapportering og klimarapportering.

Samtidig kom rapporter og anbefalinger fra den tekniske ekspertgruppen til blant annet klassifiseringssystemet for bærekraftige aktiviteter (den såkalte "taxonomy") samt en EU-standard for grønne obligasjoner.

Vi begynner å se konturene av et linjeskift, der de som er godt forberedt har mye å hente. For det ligger også store muligheter for finansnæringen i å bidra til bærekraftig utvikling.