Gravøl eller napoleonskake?

Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Les flere av hennes synspunkt her.

SYNSPUNKT: Politikerne har flikket og justert på noen av bestemmelsene, men endringene av regelverket er små sammenlignet med den utviklingen arbeidslivet har vært gjennom den samme perioden.

Hovedprinsippene fra 1800-tallet følger oss fremdeles, og regelverket har i all hovedsak utviklet seg i en retning som gir arbeidstakere et bedre vern.

Bør 125-åringen feires med gravøl eller napoleonskake?

I min tid som Virke-sjef har jeg vært med på å jobbe frem endringer som har gjort loven bedre. Siden har jeg vært vitne til at forbedringene er reversert. I Jeløya-plattformen lover regjeringspartiene å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven til det arbeidslivet som både arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker. De bør starte med å gjøre loven enklere, tydeligere og ryddigere.

Forenkling

I dag ligner arbeidsmiljøloven mer på en rebus enn et oppslagsverk. Jeg får stadig høre dette fra Virkes medlemmer, arbeidsgivere i små og store virksomheter over hele landet. Ledere, tillitsvalgte og ansatte må lese seg opp på lovbestemmelser, rettsavgjørelser og kommentarer til regelverket for å få svar på praktiske spørsmål i hverdagen. Flere forskningsrapporter og offentlige utredninger har beskrevet behovet for å gjøre loven enklere.

Nå mener jeg det må settes ned et eget forenklingsutvalg. Målet bør være å foreslå en ny arbeidsmiljølov med færre, mer oversiktlige og enklere bestemmelser. Forenklingsutvalget bør arbeide med lovens språk og struktur, men bør også foreslå endringer som er nødvendig for å utvikle et fremtidsrettet regelverk.

Det er tid for å rydde ut bestemmelser som er utdaterte. Ett eksempel er bestemmelsen som pålegger kommunikasjon via rekommandert brev ved oppsigelse. I 2018 bruker de fleste av oss digitale kommunikasjonskanaler, ikke brev.

Små og store

Arbeidstidsreglene er et annet eksempel. Disse reglene er avgjørende for fleksibilitet og omstillingsdyktighet når arbeidslivet er i stadig endring. Men arbeidstidsreglene må forenkles. Bedriftene vil ha et tydeligere handlingsrom, og de trenger regler som gjør det enklere å bruke verktøyene som allerede ligger i loven for å håndtere varierende behov etter arbeidskraft og ansattes ønske om en fleksibel arbeidshverdag. I virksomheter der de ansatte må jobbe skift eller turnus for å gi gode tjenester til kunder og brukere, må arbeidsgiver få myndighet til å etablere en ordinær turnusordning, uten å være avhengig av godkjenning fra tillitsvalgte eller arbeidstilsynet.

I dag ­ligner arbeids­miljøloven mer på en rebus enn et oppslagsverk

Arbeidsmiljøloven må gjennomgående bli bedre tilpasset små og mellomstore virksomheter. En regulering eller et pålegg som fungerer godt for store arbeidsgivere som Equinor og Telenor, passer ikke nødvendigvis like godt i en virksomhet med fem ansatte. Derimot vil det som fungerer bra på de mindre arbeidsplassene, også fungere i de store virksomhetene. Dette gjelder ikke bare arbeidsmiljøloven, men for all næringslivsregulering. Derfor blir jeg bekymret av at Regelrådet har funnet ut at politikerne bare vurderer hensynet til små bedrifter i én av tre saker.

Fleksibilitet

Arbeidstidsreglene i loven og tariffavtalene legger viktige føringer for hvordan arbeidet kan organiseres og tjenester utformes. Disse reglene er avgjørende for virksomhetenes fleksibilitet og omstillingsdyktighet i et arbeidsliv og samfunnsliv som stadig endres. Arbeidstidsreglene må forenkles slik at handlingsrommet blir tydeligere, og det blir enklere å bruke de verktøyene som allerede ligger i loven for å håndtere variasjon i arbeidskraftsbehov og ansattes ønske om en fleksibel arbeidshverdag.

Jeg vil feire arbeidsmiljøloven med gravøl, og håper at vi får en enklere og mer moderne arbeidsmiljølov som kan feries med napoleonskake om 125 år.