Det er fremdeles mange kamper å kjempe i verdens mest likestilte land

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT Norge, og fast bidragsyter i våre Synspunkt-spalter. Les alle hennes innlegg her.

SYNSPUNKT: «Hun er en respektert og dyktig næringslivsleder som også er styreleder i et stort offentlig selskap. Han er en omstridt direktør av samme selskap, som først og fremst bruker tid på å profilere seg selv på sosiale medier uten filter.» 

Historien er en karakteristikk med motsatt kjønnsfortegn, og beskriver en pågående debatt om lederstil og utøvelse av lederrollen. Den anerkjente journalisten glemmer å se på de faktiske resultater, men jakter derimot etter fem feil. Han finner bare tre - den aktuelle lederen har ytret seg kontroversielt i media, også med egne ord. Lederen har brukt uforholdsmessig mye tid på omdømmebygging, også via sosiale medier, og har i tillegg hatt store interne diskusjoner i forbindelse med omorganisering. Hadde samme journalist redusert samme leder om det var en mannlig leder? Neppe, men dette er altså historien om den mannlige anerkjente og seriøse styrelederen og den kvinnelige administrerende som først og fremst er en blogger.  

Nuvel - kikker vi inn på tallene til Innovasjon Norge er resultatene imponerende, og Anita Krohn Traaseth representerer en ny ledertype i offentlig forvaltning. En uredd og ufiltrert, men også en leder som tør å stå i harde omstillinger som gir resultater. Slike ledere burde vi ha flere av. Det har vi dessverre ikke foreløpig. Det mangler vi i offentlige organisasjoner, og dessverre er det kanskje også derfor det tidvis har stormet en del rundt Traaseth. Ledelse er ikke en ufeilbar disiplin, og omstilling koster. Jeg har ikke tilstrekkelig kunnskap om eventuell intern uro i Innovasjon Norge, men ting tyder på at det ikke er unormale reaksjoner i omstillingsprosesser. IKT-Norge er heller ikke nødvendigvis alltid enige med Innovasjon Norge, men når du går til personangrep i stedet for å vurdere den faglige integriteten og egnetheten er det i beste fall dårlig gjort.   

Vi trenger flere kvinnelige ledere både i offentlig sektor og privat næringsliv. Og vi trenger flere ufiltrerte og uredde ledere med store hjerter. I skrivende stund er jeg i Argentina sammen med kongeparet på en offisiell reise for å fremme samarbeid mellom Norge og Argentina. Vi har mye å lære av hverandre, og en av de tingene jeg definitivt tar med hjem er «It takes two to dance tango». Eller som vår egen dronning Sonja sa det så klokt da hun åpnet næringslivsseminaret: «likestilling mellom kvinner og menn og mangfold i alle posisjoner er en forutsetning for å få til modernisering og vekst». 

Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, markeres over hele verden. Og selv om vi bor i ett av verdens mest likestilte land, er det fremdeles mange kamper å kjempe. #metoo-kampanjen er vår tids mest synlige eksempel på det, og digitale næringers egen #systemdown har fått frem at det også her er store utfordringer. Tallenes tale er også krystallklare - det er rundt 26 prosent kvinner i hele IKT-næringen, kun 17 prosent kvinner i ledende stillinger og smertelige under 1 prosent kvinnelige teknologigründere.

• LES OGSÅ: Abelia og Oda-nettverk har kåret ti kvinnelige teknologiledere

Vi har en jobb å gjøre, som bransje og samfunn for å øke andelen kvinner på alle nivå i næringen. Det er bra for kvinner, bra for menn og bra for business. Samtidig må også det offentlige virkemiddelapparatet bruke sin posisjon til å stimulere til mangfold. Tall Shifter har hentet frem viser at Innovasjon Norges etablerer- og investeringstilskudd når en ekstremt lav andel kvinnelige entreprenører. Det er synd og vitner i stor grad om at vi har lang vei å gå før virkemiddelapparatet gjennomfører visjoner i praksis.