Mangel på digital kapasitet

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT Norge, og fast bidragsyter i våre Synspunkt-spalter. Les alle hennes innlegg her.

SYNSPUNKT: Har vi den nødvendige digitale kapasiteten vi trenger for å imøtekomme de omstillingene vi står overfor? Det enkle svaret er neppe. I løpet av 2017 har vi gang på gang fått påvist at ledere og arbeidstakere mangler digital kompetanse. Ansatte er skeptiske til om ledere er oppdaterte og handlekraftige nok til å stå i all den omstillingen som tvinger seg fram, der digitalisering er nøkkelen for å lykkes.

Toppledere har ikke stor tillit til verken seg selv eller sine ansatte i det digitale skiftet vi står overfor, og nesten halvparten av de over 40 år opplever at deres digitale ferdigheter er utilstrekkelige i jobbene de har. Og kun to av ti ansatte mener de selv får god hjelp fra arbeidsplassen til faglig og digital oppdatering. 

Nylig lanserte IKT-Norge, i samarbeid med Rambøll og Visma, rapporten «IT i praksis». For tiende året på rad ble Norges digitale status lagt frem. Og heldigvis går det fremover. Flere digitaliserer tjenester og flere ser verdien av digitalisering. Dog er det store utfordringer i å hente ut gevinstene av digitaliseringsarbeidet.

Når vi i «IT i praksis» ber IT-sjefene vurdere sine lederes digitale kompetanse, svarer de at kun 40 prosent av topplederne og 30 prosent av mellomlederne anses å ha tilstrekkelig digital kompetanse til å beslutte og gjennomføre i digitaliseringsarbeidet. Den gode nyheten fra alle disse kartleggingene er at ledere og ansatte er ærlige om sine begrensninger, sin utrygghet og sine behov. Det gir oss mulighet til å handle og iverksette nødvendige tiltak.

«IT i praksis – Norges digitale status», viser riktignok at digitalisering stadig oftere blir drøftet i ledergruppene, men 50 prosent opplever manglende samsvar mellom virksomhetens strategi og bevilgning som en barriere for å realisere strategien. 73 prosent av offentlige ledere mangler  et tydelig bilde av hvordan IT-investeringer tilfører virksomheten verdi, og 63 prosent opplever stort ressursbruk til drift fremover utvikling som en barriere for å realisere strategien. 59 prosent opplever at lønnsome IKT-prosjekter ikke blir realisert på grunn av manglende finansiering og 48 prosent opplever at vedlikehold av legacysystemer vanskeliggjør finansieringen av nye prosjekter.

Det er definitivt topp­lederes ansvar å sørge for at man har den rette kompetansen i virksomhetene sine, både blant ledere og ansatte

Vi er avhengige av å lykkes med gevinstrealisering dersom vi skal skape det nødvendige handlingsrommet som trengs for å utnytte digitaliseringens muligheter. Det betyr at vi må få til økt kvalitet i og effektivisering av virksomhetsprosesser og faktiske kostnadskutt. Vi må utnytte hele gevinstspekteret, og se at kvalitet og effektivitet følges i stadig større grad av kostnadskutt. Vi må altså se og kapitalisere på teknologiens muligheter for å organisere smartere og frigjøre ressurser – både i form av folk og penger.

Skal vi lykkes med digitalisering må vi fortsette å bygge kompetanse og kapasitet både på individnivå og organisasjonsnivå. At IT-sjefene vurderer digital kompetanse blant sine toppledere som så lav, og mellomlederne enda lavere, er urovekkende. Og spesielt for mellomlederne.

De er gjennomførerne, og helt avgjørende for å realisere nødvendig digitalisering. Alle ledere må ha strategisk digital kompetanse og forståelse for hvordan de kan kapitalisere på teknologiens muligheter. Mellomlederne må også ha den taktiske digitale kompetanse i kombinasjon som gjør at virksomhetene lykkes med digitaliseringsprosessene.

Det er definitivt topplederes ansvar å sørge for at man har den rette kompetansen i virksomhetene sine, både blant ledere og ansatte. I statlig sektor har det vært gjennomført et digitalt kompetanseløft for ledere, med stor suksess. I Oslo kommune tar de nå skrittet enda lenger, og sender samtlige ledere gjennom en digitalskole.

Dette er initiativ som flere bør kopiere, både i offentlig og private virksomheter. Det holder ikke lenger å bare ansette en digitaliseringsekspert, det er i styrerommet og i ledelsen at det digitale DNAet må være plassert. I tillegg må det etableres gode digitale kompetansetilbud og ordninger som bidrar til påfyll av grunnleggende framtidskompetanse for alle som er i og skal inn i arbeidslivet.