Ledelse på liv og død

SYNSPUNKT I Japan er det estimert at det hvert år dør flere enn 30.000 av samme årsak. De har til og med et eget begrep for fenomenet: Karōshi betyr «død av overanstrengelse». Nå er det stor forskjell på japansk og norsk arbeidskultur, men kan det likevel være grunn til engstelse?

I et samfunn som i stadig større grad preges av prestasjonskultur og endring, er det viktigere enn noen gang å tenke på hvordan ledere kan bidra til å fremme virksomhetsverdier på en måte som ikke er helseskadelig for de ansatte. Lederegenskaper som inkluderende, kompetent, ærlig, fremtidsrettet og forutsigbar vil bli viktigere.

Å være leder er et stort ansvar. Målinger fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i Norge er i overkant av 210.000 virksomheter der noen har et slikt ansvar. Legger vi prinsippet om et kontrollspenn på ti ansatte til grunn, gir det i overkant av 350.000 norske næringslivsledere. I tillegg kommer ledere i offentlig sektor og andre organisasjoner som ikke er profittbaserte.

Selv om nordmenn er blant de arbeidstakere i Europa som jobber færrest uketimer, er Norge blant de landene i verden med høyest produktivitet. At vi er mindre på jobb betyr ikke nødvendigvis at vi jobber mindre. Digitalisering bidrar til at ansatte knyttes nærmere til virksomheten de jobber i store deler av døgnet.

I Norge er det ikke forsket veldig mye på sammenhenger mellom arbeid, stress og dødelighet. I Danmark er det satt mer i system, og boken Livsfarlig ledelse (2013) som raskt inntok førsteplassen på Dagbladet Børsens bestselgerliste, har bidratt til å sette temaet på ledelsesagendaen i dansk næringsliv.

Ifølge nettstedet arbeidslyst.dk dør 1400 dansker hvert år grunnet stress. I tillegg sliter i overkant av 250.000 dansker med alvorlige stress-symptomer. Ca. 500.000 danske arbeidstakere føler seg utbrent på jobben. Er det grunn til å tro at norsk statistikk på samme temaer ville sett veldig annerledes ut?

Ifølge Forskning.no er det stoffet cortisol som øker når stressnivået i kroppen forsterkes. Over tid kan for mye av dette stoffet i kroppen være skadelig.

Kroppen produserer også et annet hormon, oxytocin. Stoffet bidrar til å redusere stress-symptomene, og reparere skadene cortisol kan utrette. Oxytocin, som på fagspråket kalles «kosehormonet», utløses av sosialt samvær, omtanke og nærhet med venner og kjente. Hormonet bygger en buffer mot stress. Utvikling av dette hormonet skjer i stor grad utenfor arbeidsplassen. Spørsmålet er hva som skjer når grensene mellom jobb og fritid oppløses.

Årsakene til stress i jobbsammenheng er komplekse, men konsekvensene er overskuelige. For det første er sykefravær dyrt for virksomhetene, det er dessuten belastende for samfunnet. Men først og fremst rammer det menneskene det går ut over med ringvirkninger til familien.

En viktig del av godt lederskap, og en viktig del av virksomhetens samfunnsansvar, er å sørge for et arbeidsmiljø som tar et reelt ansvar for at den sosiale bunnlinjen går i pluss.

Ledelse er en sammensatt disiplin som krever kontinuerlig påfyll, og det finnes ulike veier til godt lederskap.

Godt lederskap krever mer enn noen gang at ledere forstår sine ansatte, tilrettelegger på hensiktsmessige måter og tar ansatte med i de endringene som skjer.

I tillegg må alle ledere, som ønsker å levere resultater over tid, reflektere over det gylne rektangel for ledelse: Ansvaret for å sikre en bærekraftig balanse mellom arbeidstakers jobb, familie og fritid er ikke bare den enkeltes eget ansvar, det er også et viktig anliggende for ledelsen.

Vi ønsker ikke å få et norsk ord for Karōshi.