Hos Kiwi er karakter viktigere enn karakterer

I varehandelen er terskelen for å få jobb lav sammenliknet med mange andre deler av arbeidslivet. Her er personlig egnethet og opplæring på arbeidsplassen viktigere enn formelle kvalifikasjoner.

Men det hadde Khaled Samimi ingen tanker om da han 17 år gammel kom til Norge og hadde målet klart:

– Jeg ville bli butikkleder.

Og det ble han. Nå har den tidligere asylsøkeren i snart tre år vært butikksjef med ansvar for fulle, ryddige hyller og fornøyde kunder hos Kiwi Meierigården på Jessheim, noen mil nordøst for Oslo.

– Jeg klarer å drive butikk veldig godt, smiler Samimi fornøyd og presiserer uoppfordret:

– Jeg leverer gode tall.

Skoleflink som ville jobbe

Veien fra asylsøker til butikksjef med ti ansatte tok seks år med målrettet arbeid. Senhøsten 2008 kom han alene fra Afghanistan og ble innkvartert på asylmottak. Først på Tanum i Bærum, så i Lyngdal og videre til Grimstad.

Der begynte han på norskkurs og leste språk sent og tidlig. Alle ukjente ord ble slått opp i den persisk-norske ordboka.

Etter sju måneder på norskkurset syntes Samimi at han kunne nok til å komme seg videre. Men ikke til videregående i Grimstad, som kommunen kunne tilby.

– Mange venner sa til meg at hadde de vært like flinke til å lære som meg, så ville de gått videre på skole og studert. Men jeg takket nei til skoleplassen. Jeg var veldig nysgjerrig på arbeidslivet. Jeg ville jobbe, for det hadde jeg aldri gjort før.

Les også: Kiwi-skolen - en skole for arbeidslivet

Kiwi-karriere

I Oslo bodde en bekjent som jobbet på Kiwi. Det hørtes spennende ut. Khaled Samimi flyttet til Oslo, meldte seg som arbeidssøker hos Nav og krysset fingrene for napp hos Kiwi.

– Jeg hadde hørt at det kunne være vanskelig å få praksisplass i butikk, så jeg var overlykkelig da jeg fikk muligheten på Kiwi.

Et halvt års prøvetid med lønn fra Nav førte til tilbud om fast jobb. Først en deltidsstilling, men ganske raskt arbeid på full tid.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Sjefene la merke til at unggutten fra Afghanistan var dyktig og arbeidsom. Samimi rykket opp fra butikkmedarbeider til låseansvarlig og videre til assisterende butikksjef.

Men han ville videre. Etter tre år som assisterende, søkte han plass på Kiwis traineeprogram for å bli butikksjef. Han fikk plass. Av de 16 som slapp inn gjennom nåløyet var Khaled Samimi eneste med utenlandsk bakgrunn.

– Jeg har alltid vært sånn at jeg liker å satse og være blant de beste, sier Samimi.

– Og gode ledere som har sett meg og gitt positive tilbakemeldinger, har hele tiden vært veldig motiverende.

Må like å jobbe med mennesker

Mats Knudsen var butikksjefen som tok inn den da 19 år gamle Khaled Samimi i Nav-lønnet praksis på Kiwi-butikken sin. Han var aldri i tvil om at det kom til å gå bra.

– Jeg så at dette var en gutt som ville. Han hadde fortsatt noen språkproblemer, men han var oppegående, frampå og opptatt av å lære. Så snart han hadde lært én ting, spurte han om det neste, og jeg så at han likte å jobbe med mennesker.

Som Kiwi-butikksjef i om lag ti år har Knudsen lang erfaring med å rekruttere nye medarbeidere. En viktig egenskap for å få jobb hos ham er at man er glad i å jobbe med mennesker. Alt annet kan læres, mener han.

Inkludering i varehandelen

At butikkjobb kan være en viktig døråpner til arbeidslivet bekreftes i rapporten «Varehandelen som inkluderingsarena – Rekruttering, opplæring og arbeidstrening».

Rapporten er laget av forskningsstiftelsen Fafo etter initiativ fra Hovedorganisasjonen Virke og med forskningsmidler fra Nav. Den belyser hvordan varehandelen rekrutterer og lærer opp nye ansatte, og hvilke utfordringer som er forbundet med dette.

– Butikksjefene ser ingen forskjell mellom de som søker jobb på egen hånd og de som kommer gjennom Nav, med unntak av at de fra Nav kan trenge mer tid på opplæring, forteller Fafo-forsker Ragnhild Steen Jensen.

Sammen med prosjektleder Kristine Nergaard står hun bak rapporten, som blant annet bygger på intervjuer med opplæringsansvarlige, butikksjefer og HR-sjefer hos Ikea, Clas Ohlson, Meny og Kiwi.

Alle de fire kjedene har i flere år samarbeidet med Nav om arbeidstiltak, praksis og arbeidstrening. Ifølge Fafo-forskernes undersøkelser skyldes dette et genuint engasjement og ønske om å bidra til å inkludere de som sliter med å forsere terskelen inn til arbeidslivet.

Tar samfunnsansvar

– Sentralt på kjedenivå har man et bilde av seg selv som at man har et samfunnsansvar, og dette preger butikkene nedover i kjedene, sier Steen Jensen.

Blant butikksjefene og opplæringsansvarlige blir det understreket at vellykket integrering forutsetter at det ikke er for mange på tiltak om gangen. Dessuten må Nav sette seg inn i hva som kreves for å arbeide i varehandel, så som god nok helse til hektisk arbeid med mye ståing og gåing.

– Arbeidsgiverne er også opptatt av at arbeidssøkerne de får fra Nav, må være motiverte og ville jobbe hos dem.

Kult på Kiwi

Mats Knudsen, butikksjefen som så potensialet hos Khaled Samimi, er i dag butikksjef på Kiwi Hagan i Nittedal. De 23 ansatte i butikken hans er folk med ulik bakgrunn. Noen er født og oppvokst i Norge, andre har kommet som flyktninger eller innvandrere, noen har lang utdanning, andre knapt grunnskole.

I tillegg kommer de som arbeider deltid på Kiwi samtidig som de studerer. Blant dem er det mange som får seg en gledelig overraskelse etter å ha begynt å jobbe i butikk.

– Mange som jobber på Kiwi ved siden av studiene, opplever at dette er jo kult. De ser at å jobbe i butikk er mye mer enn bare å slå inn i kassa, ler Knudsen og forteller at han har hatt studenter som har hoppet av studiene for å fortsette i Kiwi og gjøre karriere der.

Begynte som 14-åring

I varehandelen er mulighetene mange for den som vil noe og jobber for det, understreker Mats Knudsen. Det gjelder ikke minst de som er skoletrøtte, slik han selv var.

Allerede som 14-åring begynte han å jobbe i Kiwi. Først ved siden av ungdomsskolen, så samtidig med videregående, der han valgte mekaniske fag. Men skolen var ikke noe for ham, og det ble mye fravær. Det var mye mer ok å være på Kiwi.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Da fraværet tiltok sa lærerne at «fortsetter du sånn, blir det ikke noe av deg», forteller Knudsen og gjør hermetegn.

– Jeg begynte jo å tro det selv. Da jeg sluttet etter 2. videregående mente lærerne at «nå var løpet kjørt for ham».

Fra dropout til styremedlem

Heldigvis var det mer konstruktivt på hjemmefronten. Foreldrene bakket opp sønnens valg om å slutte på videregående for å gjøre det han ønsket mest – å jobbe på Kiwi.

Der kastet han seg over mulighetene med trening og opplæring, og 21 år gammel ble han butikksjef med ansvar for 11 ansatte. Da var han en av de yngste butikksjefene i landet.

To år tilbake ble Mats Knudsen valgt inn som styremedlem i Norgesgruppen som representant for Kiwis 11 000 ansatte. Han har aldri angret på at han droppet skolen for å satse på butikk og har en klar oppfordring til lærere med skoletrøtte elever:

– Lærerne må ikke gi opp elevene som ikke møter opp. I stedet må de snakke opp og fram andre muligheter enn skoleløpet.

Har funnet sin hylle

For mange er arbeid i butikk bare noe midlertidig. For andre er varehandelen et blivende sted, der de gjerne gjør karriere.

Khaled Samimi er fortsatt ung nok til å kunne snu om og legge nye framtidsplaner. Men nei. Han opplever å ha kommet på rett plass i arbeidslivet.

– Jeg er veldig takknemlig for mulighetene jeg har fått fra Nav og fra Kiwi, og jeg kommer til å være butikksjef i Kiwi også om ti år.