Glemmer dem som skal gjøre jobben

KOMMENTAR:

I teorien virker Nærpolitireformen stort sett både fornuftig og hensiktsmessig. Men i praksis støter gjennomføringen på trøbbel fordi det blir for stor avstand mellom den politiske og administrative ledelsen og de politifolka reformen omfatter.   

Direktoratet for forvaltning og IKT – Difi – har evaluert arbeidet med Politireformen så langt. En rapport som kom mandag formiddag er en delrapport nummer to av et større evalueringsarbeid.

• LES OGSÅ: Politiets tillit til politikerne svikter

Difi mener at reformen og alle dens planlagte og igangsatte tiltak bør gjennomføres som vedtatt. Men for å sikre en noenlunde vellykket reform, blir ledelse og en enhetlig forståelse av hva den faktisk inneholder og innebærer essensielt.

Og det er her det krasjer.

Det er to forskjellige verdener som nå skal prøve å skape en felles forståelse 

Stortinget, Justisdepartementet og Politidirektoratet direktorat har behov for et kostnadseffektivt, oversiktlig og styrbart politi.

Politifolk og jurister ute i politidistriktene er opptatt av korte kommandolinjer, tydelig ledelse og å få jobben gjort. Politifolk er en stolt yrkesgruppe. De fleste er engasjerte i jobben sin, og ønsker å gjøre en forskjell.

Det er to forskjellige verdener som nå skal prøve å skape en felles forståelse av hvordan norsk politi skal organiseres.

Den enkelte tjenestemann og -kvinne er opptatt av hvordan arbeidsdagen blir, om hvor lett de kan fange kjeltringene og om hvem som bli de nye kollegene og ikke minst den nye sjefen.

Fra toppen snakkes det om en «nærpolitireform», og om å få mer politi der folk ferdes og bor. Det snakkes om effektivisering, måltall og rapportering.

Det siste er avgjørende, mener Difi, som skriver at det er «en utfordring at de sentrale planene og strategiene har en form og begrepsbruk som ligger ganske langt fra den operative hverdagen til det store flertallet i politiet. En årsak til dette er sannsynligvis at planene og strategiene primært er utformet for å være et styringsverktøy for den byråkratisk-administrative delen av organisasjonen».

Politifolk er en stolt yrkesgruppe

 

Det er utfordrende når handlingsorientert politikultur møter sentrale planer og styring, mener Difi:

«Inntrykket vårt er at mange i politiet er tvilende til at sentrale myndigheter i tilstrekkelig grad skjønner og tar på alvor de utfordringene og den kompleksiteten som politiet står overfor i utøvelsen av samfunnsoppdraget sitt».

Ifølge Difi er det særlig fire forhold som kan hindre en vellykket reform:

Slik gjør vi det her, møter slik gjør vi det her: Når ulike politidistrikt slås sammen, blir det konflikt. Både når det gjelder ledelse og rutiner.

Difi konkluderer: De geografiske kulturforskjellene mellom de tidligere distriktene må tas på alvor og arbeides med.

Juking the stats: Mange politifolk mener at ledelsen i politidistriktene er mer opptatt av å levere måltall og statistikk, enn å levere politifaglige resultater. Lederne ser oppover – ikke nedover og bortover i egen organisasjon.

Difi skriver: Spennet mellom den administrative planleggingskulturen på ledelsesnivået og den operative handlingskulturen på førstelinjenivå, må håndteres.

Juss vs politi: Politifolk er som ansatte flest opptatt av lønn, sin egen yrkesgruppe og sin egen karriere. Det har alltid vært en smule strid mellom jurister og de politifaglige i norsk politi. Moderne kriminalitetsbekjempelse har også gitt nye yrkesgrupper innpass i politiet – det være seg både økonomer og IT-eksperter. Når store endringer skjer på en arbeidsplass, blir skepsis, misunnelse og konflikter virvlet opp

Difi konstaterer: Profesjonskamper og -konflikter må løses opp i og håndteres.

Ledelse by mail: Politifolk er vant med raske tilbakemeldinger og en tydelig kommandostruktur. I den nye organiseringer vil mange sjefer sitte et annet sted enn folka sine. Å bedrive avstandsledelse via mail, er en stor utfordring. Det krever på mange måter en mer strukturert ledelse enn vanlig. Rutiner må være tydelige. Alle medarbeidere må være trygge på å bli sett og trygge på at de får nødvendig informasjon. Dette kan bli en utfordring i en hendelsesstyrt og muntlig orientert politikultur.

Med andre Difi-ord: Utfordringer og muligheter knyttet til avstandsledelse bør settes på dagsorden.

Skal politireformen unngå å bli en fiasko, må departementet og direktoratet klare å løse de utfordringene Difi har pekt på. Da må de jobbes enda hardere med å få med seg de som har politistøvlene på. Reformarbeidet må løftes ut av organisasjonskartene og inn på politistasjonene.

Også på Stortinget bør de prøve å holde fingrene av det fristende fatet. Å instruere justisministeren til endringer i en kritisk fase, kan ødelegge mer enn det gagner.